NRK Meny
Normal

Hun droppet ut av videregående to ganger – nå vil hun på Stortinget

Cecilie Myrseth er første kvinne på topp for Troms Arbeiderparti, men hennes politiske karriere var langt fra bevisst.

Cecilie Myrseth, førstekandidat for Troms Arbeiderparti

Cecilie Myrseth mener hun aldri kommer til å bli en «ropert», som kommer til å rope høyest i enstavelsesord. – Jeg liker å få gjennomslag gjennom å samhandle og samarbeide.

Foto: Elise Holdal / NRK

– Jeg tror aldri man kan planlegge en politisk karriere, for man er hele tiden avhengig av å få tillit når man skal inn i nye roller.

Og tillit har Cecilie Myrseth fått. Hun har vært med i fylkespolitikken i Troms i ti år, de siste årene som fylkesrådsleder.

– Jeg har fått veldig mange erfaringer og mye kunnskap som jeg ikke ville hatt uten det. Og det skjer utrolig mye spennende rundt i regionene i Nord-Norge som egentlig fortjener mer oppmerksomhet enn det får.

Høylytte debatter i barndommen

Cecilie er oppvokst i Lavangen, en forholdsvis liten kommune i Troms. Selv om hennes karriere i politikken ikke var planlagt, har hennes framtid i Arbeiderpartiet vært i kortene helt fra hun var barn.

Hennes bestefar var nemlig Ap-ordfører i svært mange år, og han begynte å betale kontingenten hennes til Arbeiderpartiet da Cecilie var ung.

– Det å vokse opp i en Arbeiderparti-familie har sin pris. Da får du betalt kontingenten fra du sier ja, og det gjorde han også til den dagen han døde. Men det har vært utrolig givende og tidvis krevende å vokse opp i en så politisk aktiv familie.

Var det mye krangling?

– I hvert fall høylytte debatter. Det gjøre noe med deg, det gjør deg ganske bevisst på de valgene man tar i livet.

Cecilie vokste opp med oldemoren som ble enke mens hun hadde tre små barn. Hun jobbet som vasker under dårlige arbeidsforhold og dårlig lønn.

– Det vet jeg preget bestefaren min veldig mye, og som gjorde at han valgte politikken. De historiene har jeg fått fortalt siden jeg var barn, og det har gjort at politikk ikke bare handler om enkeltsaker for min del. Det handler om verdier, og det gjorde at jeg valgte Arbeiderpartiet.

Bli bedre kjent med Cecilie Myrseth gjennom bildealbumet:

Cecilie Myrseth og oldefaren hennes
Foto: Privat

– Samarbeid i nord vil alltid være der

Likevel var det slett ikke i AUF Cecilie startet hennes engasjement. Det startet med rent ungdomsengasjement for saker som ungdomsklubben, helsestudio og det å bestemme i egen kommune.

– Etter hvert ble jeg nestleder i Elevorganisasjonen i Oslo i ett år før jeg tok det aktive valget og ble med i politikken.

– Jeg er litt som slagordet til Arbeiderpartiet; By og land – hånd i hånd. Jeg er oppvokst i Lavangen, men representerer og bor i Tromsø.

Cecilie Myrseth

Og i politikken følte hun seg hjemme. Hun har vært en tydelig stemme for Troms, og som fylkesrådsleder fikk hun oppleve at et samarbeid i Nord-Norge mellom de tre fylkeskommunene havarerte.

– Jeg er ikke enig i det premisset om at det har havarert. Grenser og lokalisering er alltid krevende, men samarbeid i nord vil alltid være der. Men som i alle andre samarbeid vil det alltid være gode og dårlige dager.

Droppet ut av videregående – to ganger

Samtidig har ikke Cecilie kun hatt fokus på politikk de siste ti årene. Hun fikk et barn ganske tidlig og hun har gjennomført et embetsstudie i psykologi.

– Selv om jeg har fått mange politiske oppgaver har det aldri vært et tema for meg å slutte på skolen, men jeg var en «dropout» på videregående. Derfor var det viktig for meg å fullføre da jeg kom på universitetet selv om det var krevende å være politiker samtidig. Utdanning har vært like viktig og et mer bevisst valg enn å klatre i politikken.

Men utdanning har ikke bestandig vært prioritert og bare enkelt, for Cecilie droppet altså ut av videregående. Ikke bare en gang, men to ganger.

– Første gangen handlet det nok mye om at jeg valgte feil og at jeg ikke var helt klar til å begynne rett etter ungdomsskolen. Da sluttet jeg etter ganske kort tid og jobbet i barnehage istedenfor.

Hun var kjent for å være en typisk flink pike som gjorde det bra på skolen og var pliktoppfyllende, og forventningene om at hun skulle begynne på allmennfag var der.

– Men jeg valgte noe annet og da jeg i tillegg valgte å slutte ble det selvfølgelig snakket om. Folk synes det var rart, men for min del var det rett å få et års pause. Jeg oppfordrer selvfølgelig ikke folk til å slutte på skolen, men noen ganger kan det være rett.

Jobbet hardt for å nå sine mål

Etter hvert begynte hun på yrkesfaglinjen Salg og Service. Hun tok ikke læringstid, men påbygging som privatist.

– Jeg surret litt på slutten der også. Jeg ble opptatt i diverse engasjement og var kanskje ikke moden nok til å bo på hybel i Tromsø. Men det gikk jo bra. Etter hvert fikk jeg gjort ferdig de fagene jeg trengte og begynte å studere.

Men før Cecilie ble student ble hun gravid og fikk sønnen Sigurd.

– Du kan se for deg hva folk tenkte. Ikke fullførte jeg videregående, jeg måtte ta fag som privatist og så fikk jeg barn før jeg ble student i tillegg. Men jeg jobbet veldig hardt og kan nå kalle meg psykolog.

Frafallsproblematikken ligger derfor Cecilies hjerte nært. Hun er opptatt av at det største problemet ikke er at mange dropper ut, men at mange aldri kommer tilbake.

– Det er mange mennesker med mange ulike behov og det er ulike grunner til at man dropper ut. Da kan de ikke behandles som tall i statistikken. Min erfaring tar jeg med meg i alt jeg gjør.

Vil representere landsdelen

Selv om Cecilie vokste opp med mange høylytte debatter tror hun ikke at hun blir den som kommer til rope høyest på Stortinget. Hun setter mer pris på godt samarbeid.

– Jeg kommer aldri til å bli en ropert, som roper høyest i enstavelsesord. Det er ikke min stil. Jeg skal være god til å lytte og snakke våre saker inn i de miljøene som jeg er en del av. Det er også viktig å dele både seire og kamper.

Med utdannelsen som psykolog i boks er Cecilie Myrseth klar på at hun ikke skal være i politikken hele hennes liv, men at det er noe midleritidig. Men nå og i nærmeste framtid er det definitivt fullt fokus på politikk.

– Det å sitte på Stortinget for meg er å være ombudskvinne. Jeg skal representere landsdelen min, ikke bare partiet mitt.