Brannvesenet fryktet en katastrofe og ville begrense lastebiltrafikken, men Statens vegvesen sa nei

En lastebilbrann i tunnelene i Tromsø kan sette mellom 250–300 personer i livsfare. Men da brannvesenet ba om umiddelbar stopp i trafikken under byen sa Statens vegvesen nei.

Tunnelsystemet under Tromsø beskrives som en labyrint.

EN LABYRINT: Brannvesenet har siden 2016 beskrevet mangelfull brannsikkerhet i tunnelsystemet på innsiden av Tromsøya. Statens vegvesen har ikke klart å løse problemet, men har fortsatt å slippe også lastebiler med farlig gods gjennom.

Foto: Marita Andersen/NRK

Store deler av trafikken i Tromsø går gjennom tunneler. Hele 43.000 små og store biler hver dag.

Nesten 3500 av dem er lange kjøretøy – som lastebiler. Noen frakter flybensin, eksplosiver og gass.

Bare gjennom én av tunnelene, Langnestunnelen, kjører det daglig ti lastebiler som frakter farlig gods. Det viser en risikoanalyse som NRK har fått innsyn i.

Der beskrives en mulig katastrofe om en lastebil tar fyr. Statens vegvesen har visst om dette siden desember 2018. På tross av et vedtak om umiddelbar bruksnekt for lastebiler – har de latt trafikken strømme gjennom som vanlig.

– Problemet er om vi ikke kommer til og det eskalerer. Da kan konsekvensen bli tap av menneskeliv, sier branningeniør i Tromsø Brann og Redning Arild Warholm.

 Arild Warholm, branningeniør i Tromsø Brann og Redning.

Arild Warholm er branningeniør i Tromsø Brann og redning.

Foto: Dan Henrik Klausen/NRK

Har påpekt mangler siden 2016

Det er Troms fylkeskommune som eier tunnelsystemet, men Statens vegvesen har ansvar for å forvalte og drifte dem.

Tromsø Brann og redning har over år påpekt overfor Statens vegvesen at det er behov for å bedre brannsikkerheten. Allerede i 2016 ble det ropt varsku om forholdene.

Men det skulle bli 2018 før Statens vegvesen fikk en detaljert risikoanalyse på plass. Den bekreftet det brannvesenet tidligere har påpekt.

Den sier blant annet at:

Ventilasjonsanlegget antas ikke å kunne kontrollere en 100MW brann, ut fra målinger utført i 2018. Antall personer som eksponeres kritisk, avhenger av trafikken. Ved en rushtidssituasjon kjører anslått 250-300 personer inn i tunnelen.

HOJ Consulting GmbH & RED Consulting AS / Begrenset detaljert risikoanalyse – Bytunnelene i Tromsø 2018

Brannvesenet ville stoppe trafikken med bruksnekt

Tunnelene blir av fagfolk beskrevet som en labyrint. Inne i fjellet møtes veiene i rundkjøringer og vegkryss.

Det kan by på store utfordringer ved en brann. En personbil som brenner i tunnelsystemet kan avgi 50 megawatt varme. En lastebil i brann vil avgi mer enn det dobbelte: Opp mot 200 megawatt.

Det er dette scenarioet Brann og redning i Tromsø kommune har fryktet mest.

I Januar 2019 satte de foten ned. Statens vegvesen hadde gjort flere tiltak (se faktaboks), men langt fra nok, mente brannsjefen i Tromsø.

Tunnel under Tromsøya.

I Januar 2019 så brannsjefen i Tromsø kommune seg nødt til å stenge tunnelene for større kjøretøy og slo fast at brannsikkerheten var for dårlig. De fryktet en katastrofe.

Foto: Marita Andersen/NRK

Brannvesenet vedtok å nekte lastebiler å kjøre gjennom i rushtiden. De så det som for risikabelt.

De skriver:

  • Det er ikke dokumentert at tunnel- og parkeringsanlegget har et tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå.
  • Det systematiske sikkerhetsarbeidet er ikke tilfredsstillende eller godt nok dokumentert.
  • Vi har gjentatte ganger etterlyst dokumentasjon. Til tross for dette har Statens vegvesen fortsatt ikke fremskaffet dette.
  • Samlet sett er forholdene som er avdekket av en så alvorlig karakter at forutsetningene for sikker bruk ikke er tilstedeværende.

Likevel fortsatte Statens vegvesen å slippe all trafikk gjennom.

De mente brannvesenet ikke kunne bestemme bruksnekt, og sendte en klage til Tromsø kommune.

Det ble et vendepunkt, sommeren 2019.

For da klagen kom til politikerne som sitter i klagenemnda ble de mildt sagt overrasket.

Politikerne ble skremt

– Vi ble skremt av det som kom frem der. Det viktigste er å spare menneskeliv, og av den grunn landet vi på vår konklusjon.

Det sier Anni Skogman som da var fungerende leder i Klageutvalget. Politikerne stilte seg helt på brannvesenets side.

«Røykutviklingen vil være så stor at det ikke vil være mulig å unnslippe til fots, med den følge at svært mange menneskeliv potensielt kan gå tapt»

Tromsø kommunes klageutvalg

Tromsø Brann og redning mener Statens vegvesen har trenert forsøkene fra brannetaten om å få tunnelene stengt.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor vegvesenet har brukt så mye energi på å motbevise at vi har hjemmel til å stenge for tungtrafikk, sier enhetsleder Jonny Magne Nilsen i Tromsø Brann og redning.

Enhetsleder Jonny Magne Nilsen i Tromsø Brann og redning.

Enhetsleder i Tromsø Brann og redning Jonny Magne Nilsen.

Foto: Dan Henrik Klausen/NRK

Holder stengt for lastebiler i rushtiden

Etter at saken ble behandlet i klageutvalget har den vært sendt ut på høring.

Nå skal tunnelene stenges for lastebiler i rushtiden. Mellom klokken 0700–0900 om morgenen og mellom 1500–1800 på ettermiddagene skal ingen større biler få lov til å passere.

Statens vegvesen sier skiltene som skal fortelle lastebilsjåførene om dette skal være satt opp før jul.

Øyvind Strømseth er seksjonsleder i Statens vegvesen og sier de hele tiden har forsøkt å finne andre løsninger.

– Det har vært uklarheter rundt hvilket regelverk som gjelder. Er det veitrafikkloven, veiloven, eller forskriften til brannvesenet, sier Strømseth.

Derfor har det også tatt så lang tid, sier han. Han sier også at Statens vegvesen ikke anser brannrisikoen i tunnelsystemet i Tromsø som større enn andre steder.

– Utfordringen er at vi mangler en del dokumentasjon. Vi er litt usikker på hvordan røyken vil spre seg, og om vi klarer å sende den rett vei, sier Strømseth.

– Burde dere lagt mer vekt på risikoen?

– Nei jeg føler ikke det. Jeg føler vi har gjort en svært grundig jobb. Vi har gjort tiltak undervegs, satt inn resurser på å finne ut av ting og gjennomført nye analyser. Men anlegget er jo kanskje det aller mest kompliserte vi har i Norge og Skandinavia. Med både en kommunal arm og et kommunalt parkeringsanlegg involvert er det kompliserte prosesser, sier Strømseth.