NRK Meny
Normal

Annes dagbok, mandag

Søndag var Anne rett og slett for sliten til å blogge, men hun lovte å komme sterke tilbake mandag. Og Anne, hun holder det hun lover.

Skilt

Elgveiing og passfoto. Det du trenger, når du trenger det. Finnmark er full av overraskelser.

Foto: Per Jordal / NRK

Kaldt på nesa...

Nå har det blitt mandag allerede, og jeg er nå i Kirkenes.

Men siden jeg «skulket» bloggen i går, må jeg vel først skrive litt om den.

Våknet opp flere ganger fordi jeg var kald (til tross for at jeg sov med både stilongs, ullsokker, høyhalset ullgenser, skjerf og lue). Frida, som ligger i soveposen ved siden av meg i bobilen, var utstyrt med samme antrekk, og frøs også.

Anne Rimmen sover

Anne (stripete lue) og Frida sover.

Foto: Rune Berg / NRK

Og hva var så grunnen til det, lurer du kanskje? Joda, vi hadde ikke satt oss inn i systemet, så vi hadde ikke på strøm i bilen. Den var jo varm da vi la oss, siden vi da hadde kjørt et stykke. Men det ble jo fort kaldt. Gutta i den andre enden (Vegard og Rune) var også ganske så blåfrosne.

Spennende

Men nok klaging. Levajok (det var der bobilen var parkert for natten) var et fint og hyggelig sted. Men vi skulle videre til neste sjekkpunkt: Tana.

Der hadde kommunen ordnet med en kjempefin «scene» til vår sending. Fine isskulpturer! Og hvilket engasjement hos folk.

Ingen tvil om at Lars Monsen er den store helten, men det var også gøy å se at folk syns det var så spennende med hundekjøring. Det syns for øvrig jeg også etter disse dagene.

Lars Monsen og Anne Rimmen

Lars tiltrakk seg fort oppmerksomhet. Dette er i Tana.

Foto: Ole-Johnny Myhrvold, Dine Bilder

Dagens store skuffelse var selvsagt at Frida «dumpet» oss andre til fordel for en seng på hotell... veldig skuffende altså. Hehe.. neida, bare tuller.

Innen den tid hadde vi (det vil si Rune) for lengst funnet ut av dette med varmen, så det var ingen problem. Minst like koselig i bobil som på hotell. Var det fordi jeg ikke hadde dusjet siden Alta at hun ikke ville ligge der tro..? :)

Velvel, nok om gårsdagen og over til i dag. Noen stikkord: Finland, taktikk, Anne-sokker og eget rom.

Finland

Nå har jeg vært der også. Da vi var i Neiden hadde vi tid til en aldri så liten «harrytur» til Finland. Ble bare like over grensen og innom en butikk. Men har nå vært der da...

Anne Rimmen

Bevis på grenspassering.

Foto: Per Jordal / NRK

Taktikk

På sjekkpunkt i Neiden så vi et godt eksempel på hva som ofte avgjør denne idretten. Nemlig hvem som disponerer kreftene (både egne og hundenes) best, og hvor og hvor lenge de velger å hvile.

Nina Skramstad brukte en time mindre enn Inge-Marie Haaland på etappen fra Tana til Neiden, fordi Skramstad valgte å ta sin obligatoriske 16 timers hvile i Tana, mens Haaland ventet til Neiden.

Roger Dahl på sin side, hvilte 16 timer i Tana, for så å dra rett gjennom sjekkpunkt i neiden og direkte videre til Kirkenes. Men Bjørn Hugo Kristoffersen venter helt til Kirkenes med sin 16 timers hvile.

Spennende, og fascinerende. Man kan vinne løp på sånne grep, men man risikerer også at hundene blir utslitte og får en såkalt parkering.

Med andre ord: Det meste er fortsatt veldig åpent i 1000 km i årets Finnmarksløp.

Det er det forresten ikke i 500 kilometeren. For den vant nemlig Arnt Ola Skjerve da han kom først til Alta i dag. Gratulerer til han!

Anne-sokker

På fjellstua i Neiden solgte de hjemmestrikkede ullsokker i allverdens farger. Måtte jo ta en titt, og da oppdaget jeg plutselig at det sto Anne på alle prislappene.

Annesokken

Den nå berømte «Anne-sokken».

Foto: Anne Rimmen / NRK

Det viste seg at det var en finsk dame som heter Anne som hadde strikket sokkene.

Gleden var derfor stor da vår kjære prosjektleder Per spanderte et par flotte sokker i lilla og rosa-farger på meg. Tusen takk Per :)

Eget rom

Ja, nå sitter jeg på mitt eget rom på hotellet i Kirkenes.

Ikke misforstå: kunne ikke ønsket meg bedre romkamerater i bobilen, men det er jo deilig med en ordentlig seng og ikke minst en dusj. Deilig!

Og apropos det: nå er det på tide å legge seg. Natta!