Professor Daniel Pauly fra University of British Columbia går langt i sin kritikk av bærekraftigheten til norsk og internasjonal lakseoppdrett i dokumentaren "Det rosa guldet" som gikk på SVT i forrige uke.
– Jo mer laks du produserer, desto mindre fisk blir igjen i havet, sier Pauly
Bruker for mye småfisk i fôret
Paulys kritikk går i første omgang på at det brukes for mye småfisk i fiskefôret. Dermed blir det mindre matfisk til de større fiskene som lever naturlig i havet.
– Å ta bort bunnen i næringskjeden er som å ta bort første etasjen på et hus. Det blir en kollaps, eftersom alt som befinner seg høyere oppe, altså de større fiskene och fuglene, spiser den mindre fisken, forklarar professor Daniel Pauly til
.Bransjen har et fôrklaringsproblem
I dokumentaren går det også fram at det norske eksportutvalget for fisk har markedsført oppdrettslaksen med at man får ett kilo oppdrettsfisk fra en kilo småfisk brukt i fiskeforet.
Dette har blitt tilbakevist både av næringen selv og Havforskningsinstituttet, og er nå fjernet fra eksportutvalgets nettsider.
Kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening(FHL), Knut Olav Tveit, sier at dette er et mål i fremtiden, men ikke et korrekt tall i dag.
Rasmus Hansson, generalsekretær i naturvernorganisasjonen WWF mener bransjen har et forklaringsproblem når de kommer med misvisende informasjon om bærekraftighet.
– Jeg er oppgitt over at næringen på så sentrale områder som fôrspørsmålet fortsatt ikke er i stand til å forklare folk at det de gjør er bærekraftig og at de ikke bruker truede eller rødlistede arter i produksjonen. Det å kunne dokumentere dette på en troverdig måte er en forutsetning for at næringen skal bli troverdig.
Internasjonalt problem
Teamet bak dokumentaren "Det rosa guldet" har også tatt turen til Island. Kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening Knut Olav Tveit sier at problemet med bærekraftig fiske ikke bare er et norsk anliggende.
– Norske fôrselskap har som policy å kreve dokumentasjon for bærekraftighet når de kjøper fiskemel og fiskeolje på verdensmarkedet, problemet er at hverken Norge eller selskapene kan opptre som politi på kaikanten.
Tveit mener at norsk oppdrettsnæring stort sett produserer bærekraftig.