– Jeg kan av og til føle meg som en homonordlending. Jeg er ikke en stereotypisk nordlending, men så er jeg jo halvt islandsk også da, sier mannen som omtales som en av Tromsøs humorsønner; Odin Eiriksson.
Eiriksson har holdt på med standup i seks år, i tillegg til en rekke impros og web-TV-serier, sist i «Uaktuelt» på VGTV. Senest torsdag opptrådte den Oslobosatte komikeren på Prelaten Kro og Scene sammen med standupkomiker Thomas Leikvoll.
– Jeg driver mest med observasjonshumor. Jeg er inspirert og en sammensetning av komikere jeg liker.
Observasjon som Seinfeld, drøy som Louis C.K. og mye ansikt og energi som Jim Carrey, ramser han opp.
– Og så har jeg en dråpe Hitler, og det er nok derfor jeg ikke har slått gjennom, sier han, og ler.
Én mann og publikum
Tromsøværingen forteller at han har «funnet sin greie» i hovedstaden.
– Vi er en gjeng som driver Laugh standupklubb, og vi gjør litt alternative ting. Der Latter er publikumspleaser, kan vi gjøre veldig rare ting som vi ikke får respons på i det hele tatt, sier Eiriksson, og fortsetter:
– Er det kødd eller ikke kødd? Vi gjør mye for å provosere, vi utnytter mikrofonen og publikum mer, sier han.
Standupkomikeren har en bachelorgrad fra Westerdals Oslo ACT, og det var også her han startet med standup. Men han har fra ung alder skrevet flere revynummer, blant andre for Bragerevyen og Tromsøpalmen i Tromsø.
– Jeg ble nok en bedre tekstforfatter på Westerdals, og ble flinkere på ideer. Men jeg har jobbet på gamlehjem også, det tror jeg også spiller inn, sier Eiriksson.
Sulte tromsøværinger
Han forteller at mange komikere fra andre deler av landet har en oppfatning av at nordnorsk humor bare handler om bannskap.
– Det er det første de sier, de regner med at alle revykarakterer banner. Men det går ganske fort over når man snakker med dem, sier Eiriksson.
Etter showet torsdag kveld sitter komikeren igjen med et inntrykk av at tromsøværinger er sultne på humor.
– Det var veldig gøy. Jeg merker at de i Tromsø har lyst på humor, og de har lyst til å le. I Oslo sitter de med armene i kors og forventer å bli underholdt, litt sånn «vis meg hva du har». Men i Tromsø var det supert. Selv om det kanskje ikke var så gøy alt jeg sa, så lo de, og viste at de ville ha mer, sier Eiriksson.
– Ga showet deg lyst til å komme tilbake?
– Ja, helt klart. Jeg kjenner at jeg savner det nordnorske publikum.
