De sa borevisor Ronny Moan da han forklarte seg i Nord-Troms tingrett torsdag. Han har gått gjennom den økonomiske situasjonen for Henriksen og alle hans selskaper fra 2007 og framover.
Henriksen er blant annet tiltalt for å ha unnlatt å innlede gjeldsforhandlinger eller melde oppbud når han skjønte at han ikke kunne klare å innfri sine forpliktelser. Ifølge aktoratet har han i stedet tatt opp nye banklån.
– Uten disse lånene ville Henriksens virksomhet stoppet opp i overgangen mellom 2007 og 2008.
På spørsmål fra aktor sa borevisor Ronny Moan at disse lånene aldri burde vært tatt opp.
– Mot slutten av 2007 må Henriksen ha sett at det ikke var liv laga, sa Moan.
Revisoren var ikke i tvil da han ble spurt om Henriksen burde ha slått seg selv konkurs allerede i 2007–2008.
– Svaret er ja, det burde han ha gjort, sa Moan.
Klarte ikke komme til bunns
Moan sa i sitt vitneprov at det hadde vært en svært vanskelig jobb å finne ut av pengestrømmen i alle Henriksens selskaper.
– Det var en skog av selskap, der pengene gikk på kryss og tvers, og vi klarte ikke å komme til bunns i alt.
Ronny Moan arbeidet for selskapet Ernst & Young da han fikk oppdraget med å se på Henriksens økonomi. E & Y var på dette tidspunkt konsernrevisor for Handelsbanken, som har tapt titalls millioner på Henriksens konkurser.
Forsvarer Rudi Mikal Christensen ville vite om Moan hadde vurdert om dette førte til habilitetskonflikter. Moan svarte at dette ikke hadde blitt diskutert.
Forsvareren gikk detaljert inn i rapporten, og stilte spørsmål ved flere av konklusjonene. Revisoren måtte flere ganger si at han ikke husket detaljer, og viste til at det nå er fire år siden rapporten ble framlagt.
Stilte kritiske spørsmål
Rettens medlemmer stilte også kritiske spørsmål til vitnet, og ville vite hvordan han kunne være så sikker på at Henriksen virkelig var ute av stand til å innfri sine forpliktelser så tidlig som i 2007.
Dommeren ville vite nøyaktig når Henriksen begynte å misligholde lånene som han tok opp i 2007 og 20008.
Vitnet kunne ikke svare på dette, og ba om å få fem minutters pause til å tenke gjennom svaret. Men dommeren sa at hun ikke trengte svar fra vitnet.
