Dørene inn i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser stenges av fordommer og holdninger, mener Rådet for psykisk helse, som kritiserer regjeringens avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA).
Rådet mener avtalen ikke har åpnet noen dører for psykisk lidende, og er provosert over manglende krav til medlemsbedriftene.
- Å være medlem i IA er like enkelt som å melde seg inn i det lokale idrettslaget, det stilles ingen krav, og bedriftene kan likevel flagge med at de er en IA-bedrift, sier generalsekretær Sunniva Ørstavik.
Regjeringens satsning på et inkluderende arbeidsliv har tre hovedmål. Å redusere sykefraværet, å få uføre over i jobb og at folk står lengre i jobb før de går av med pensjon.
I de tre nordligste fylkene var det rundt 36000 på uførepensjon i 2006, tall fra NAV tilsier at en tredel av disse har psykiske lidelser.
Holdningsarbeid
Råd for psykisk helse mener det gjøres for lite for å få psykisk syke ut i arbeid.
- Det krever at vi jobber med holdningene våre, og at det legges press på arbeidsgivere, i form av at de straffes eller belønnes for det de gjør, sier Ørstavik.
Statsekretær i Arbeids og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen er ikke enig i at IA-avtalen er mislykket, men innrømmer at målet med å få uføre ut i arbeidslivet ikke er nådd.
- Tilfellet er at måloppnåelsen er for dårlig.
Ønsker dialog
Ørstavik ønsker en holdningsendring for å ta knekken på de myter om psykisk syke som hun mener stenger dørene til arbeidslivet .
- Jeg tror på store holdningsendrende kampanjer, slik som med røyking. Vi må få bort mytene om at de psykisk syke er mye borte fra jobben, og at de er farlige.
- Rådet for psykisk helse har delvis rett, det er grupper som møter barrierer i arbeidslivet. Jeg ser ikke bort fra at en kampanje kan være aktuelt. Og jeg ønsker en dialog med rådet for psykisk helse om hva de ser for seg, sier Gustavsen.
