– Politikere må rydde opp i kaoset

Saken er et samarbeid med Vest-Telemark blad.

Vinje kommune fikk statlige penger for å lage en ordning for hytteeiere og grunneiere som kan kjøpe seg fri fra tvangsutleie. Ordningen ble sett på som interessant for andre fjellkommuner med samme problem. Men til nå har pioner-ordninga bare skapt bråk. Hverken hytteeiere, grunneiere eller kommunen er fornøyd.

Drømmen om å skape noe

Nils Vågslid hadde en drøm om å skape et levebrød for generasjoner av eiendommen til faren ved foten av Hardangervidda. Deler av arven hans har politikerne gitt fargen blått, som betyr at han sitter igjen med store områder med utleieplikt han ikke får solgt, fordi de er hefta med utleieplikt.

– Det er ingen som vil ha det. Ingen vil ha utleieplikt. I alle fall ikke så mye bråk som det har blitt nå, sier grunneier Nils Vågslid, som uttaler seg på vegne av 11 grunneiere i området Vågslid.

For en måned siden sendte grunneierne et protestbrev til kommunen. Der forteller de hva de mener om kommuneadministrasjonens håndtering av sakene om utleiekapasitet i turistområdet på Haukelifjell. De uttrykker stor frustrasjon over å ikke ha blitt tatt med på råd, og reagerer på utforminga av ombyttemodellen vedtatt i juni i fjor.

– Prosessen som prosess har ikke vært god. Det er arbeid og undersøkelser som ikke er gjort. Det har vært slett behandling i det hele tatt og saksgangen til administrasjonen er det som er det mest kritiske her, sier Vågslid.

Grunneierne mener hele saken bygger på feil premiss, at kommunens ordninger gir fordeler til en aktør i området, mens de andre aldri har blitt lyttet til.

– En skal heller ikke underslå et politisk ansvar for det dårlige ryktet Vinje som turistkommune er i ferd med å få utenfor kommunegrensene, skriver de i brevet.

– Har ikke vært det store

Kommunens varmsengspolitikk fra 2004 ble til besvær når blå tomter tiltenkt utleie ble solgt til private som skulle leie ut hytta si. Mange hytteeiere lot vær å følge kommunens krav og brukte kun hytta selv.

• – Folk er forbannet

Vinje kommune fikk penger gjennom Fjellnettverket for å lage en modell som skulle bidra til en løsning på den forhatte ordninga mange fjellkommuner i Norge innførte på 2000-tallet. Modellen ble sett som svært viktig for flere destinasjoner med lignende problem.

Ifølge Fjellnettverket, som er et regionsamarbeid mellom fjellkommuner og fylker i Sør-Norge har Vinje, Trysil, Hemsedal, Geilo, Beitostølen, Kvitfjell, Hjartdal, Tinn og Lesja erfaringer med ulike grader av utleieplikt.

Lesja har gått helt bort fra ordningen, da det viste seg å ikke fungere. Ny kommunedelplan fra 2013 legger ikke opp til en slik kombinasjon.

– Med salg- og tilbakeleieordninga kunne man bruke hytta selv, men måtte også leie ut. Det kom i Hemsedal, Hol, Vinje og mange andre steder innførte det. Det skulle være det helt store, men det har det vist seg å ikke være, sier ordfører i Vinje, Jon Rikard Kleven.

• 200 fritidsleiligheter kan ha brutt utleieplikten

– De som har prøvd å selge en blå tomt vet hvor vanskelig det er. Der de har klart det ser vi at hyttene ikke har blitt brukt som blå. I prinsippet har tomtene egentlig fungert som gule i den perioden de har eksistert, sier grunneierne.

Tomtene ingen vil kjøpe

Etter at Vinje kommune tok grep for å kartlegge hvordan hytteeierne fulgte opp utleieplikten, har saken blitt betent. Kommunens løsning, den såkalte ombyttemodellen har fått nærmere 200 hytteeiere til å rase. Hytteeierne aksjonerer for å bli kvitt utleieplikten helt.

Modellen innebærer at de som har leid ut hytta si etter kommunens krav er fri til å omregulere til fritidseiendom. De som nekter å leie ut får mulighet til å slippe, ved å finansiere utbygging av nye utleiehytter på andre blå tomter.

De fleste grunneiere sitter nå med tomter som ingen vil kjøpe på grunn av utleieplikta som er knytta til tomtene. Og skal de løse tomta fra utleieplikt blir det å selge med tap, ifølge Nils Vågslid.

– Vi har blitt anklaga for å være reiselivsfiendtlige for å etterspørre grunnlaget for påstanden om at det er behov for nye utleiesenger. Men det er vel ikke reiselivsfiendtlig å etterspørre fakta, sier Vågslid.

Odd Heggenes på Arbutun er nærmeste nabo til skisenteret. Der har han og slekta hans drevet utleie siden 40-tallet.

– At vi skal være reiselivsfiendtlige faller på sin egen urimelighet, når stort sett alle grunneierne her driver en eller annen virksomhet innen reiseliv, sier Heggenes.

– Urimelig å finansiere skisenter

I brevet skriver de også at ombyttemodellen i praksis er et direkte pålegg til andre eiendommer i Vågslid om å skaffe kunder eller penger til videreutvikling av Haukelifjell skisenter A/S og det tilknyttede bookingselskapet.

– Dette finner vi helt urimelig, skriver grunneierne.

De mener politikerne er ført bak lyset og at administrasjonen kun har lyttet til en aktør. Det er Halvor Vinje som eier Haukelifjell skisenter og området rundt.

Halvor Vinje kjenner ikke til brevet de 11 grunneierne har sendt til kommunen. Han sier at han ikke har vært med på å utforme ombyttemodellen, slik grunneierne påstår.

– Jeg ble presentert for modellen en uke før den ble lagt fram. I dette møte ble jeg og andre utbyggere spurt om vi kunne tenke oss å bygge utleieleiligheter hvis noen ønsket å kjøpe seg fri fra utleieplikten sin. Det svarte jeg ja til.

Vinje er klar på at det er fordelaktig for Vågslid som skidestinasjon å få flere turister til å leie hytter eller leiligheter.

– Skisenteret er motoren i destinasjonen. Det er opplagt at vi trenger flere utleiesenger for å få det til å gå rundt. Vi har ikke marked for dagsturister, til det ligger vi for langt unna. Det er kundene som leier som legger igjen penger her. De bruker alpinanlegget fem ganger mer enn de som eier hytte, sier Vinje.

Kommunen hyrer eksternt selskap for å utrede

Informasjonen kritikerne etterlyser er en utredning som viser om det i det hele tatt er behov for varme senger eller blå tomter i dette området. Buskerud fylkeskommune har tidligere utarbeida en rapport som viser et slikt behov for sine fjellbygder. Næringssjef i kommunen, Toril Nicolaisen har tidligere svart NRK at kommunen ikke kan basere seg på slike utredninger fordi behovet vil variere fra år til år.

Likevel har hun nylig hyret inn et eksternt selskap for å utrede markedet for utleie i området Vågslid. Grunneierne på sin side tror ikke det er så stor etterspørsel etter utleiehyttene kommunen mener området bør ha.

Nicolaisen vil ikke kommentere kritikken i brevet fra grunneierne, men sier at det er sendt til politikerne og det er dem hun må forholde seg til.

• Kan unngå rettsak om utleigeplikt i Rauland

– Grunneierne har misforstått

På kommunehuset sitter Vinje-ordfører Jon Rikard Kleven og forbereder seg på dialogmøte med grunneiere, hyttefolk og næringsliv på Haukeli i juni. Han vil gi kritikerne en sjanse til å ha direkte kontakt med de sentrale politikerne i saken.

– Jeg mener det er en misforståelse blant grunneierne med ubebygde blå tomter. Det som var blått før er fremdeles blått, og det som var gult før er fremdeles gult. Ombyttemodellen gir bare en mulighet til å kjøpe seg fri. Sånn sett er det litt rart å være rasende på et vedtak som er frivillig. Egentlig kan de bare ha det som før, og se bort fra denne modellen. Den overordna kommunedelplanen er ikke endra siden 2004.

Grunneierne kan altså velge å omregulere ubygde salg- og tilbakeleietomter til vanlige fritidstomter ved å erstatte tomta 100 prosent i form av såkalte "varme senger". Det er det ikke så mange som ønsker å gjøre.

Åpner for å stryke utleieplikten

Spørsmålet om hvor Vinje kommune skal ha blå områder i framtida diskuteres heftig i disse dager. Det skal kommunestyret ta stilling til senere i år.

– Jeg har ønsket å få mer informasjon. Er det reell etterspørsel etter utleiekapasitet? Den informasjonen henter vi inn nå, og jeg vil ikke konkludere før jeg har lest fakta.

– Hvis rapporten konkluderer med at det ikke er etterspørsel, vil du da stryke utleieplikten med et pennestrøk?

– Ja, hvis ikke det er behov for det, ser jeg ingen grunn til å ha det.

– Er det riktig overfor dem som har fulgt kommunens krav hittil?

– Da sier man at et kommunestyrevedtak i 2004 skal binde alle fremtidige kommunestyrevedtak. Det er jeg ikke enig i. Det er derfor vi har demokrati, fordi vi kan bytte ut politikere hvis vi ikke er enig i vedtakene deres. Derfor mener jeg vi kan gjøre nye vedtak når verden ser annerledes ut, sier Kleven.