Brattås skole har mot rektors vilje måttet øke antall elever per lærer i år.
Rektor Tove Seierstad, sier selv at dette er helt uforsvarlig, men hun føler seg tvunget.
- Mange lærere er veldig slitne og de blir sykemeldt fordi de møter veggen. De føler presset og at de ikke klarer å møte alle elevene der de bør, forteller rektoren.
Frykter at de gir opp
Rektor Seierstads største frykt er at at lærerne skal gi opp.
- De må møte store krav, adferdsproblemer, vold og trusler. Samtidig skal de gi alle barna et godt pedagogisk tilbud. Jeg frykter at de skal resignere og gi opp, sier rektor.
I klassen til Kristin Berthling i tredje trinn på Brattås skole må 27 elever klare seg på få kvadratmeter.
- Vi stanger mot veggen for tida, sier Sejerstad.
Større klasser vanlig
Brattås-rektoren er ikke alene. Minst 500 skoler i Norge har økt størrelsen på klasser eller grupper på grunn av økonomi de siste to årene.
Likevel har rektor Tove Seierstad ingen løsning for hardt pressede lærere.
Kommunalsjef for barn og unge i Porsgrunn kommune, Inger Lysa, sier at det ikke er penger til å gjøre noe med problemet med store klasser. Men hun forstår frustrasjonen.
- Det er mange behov som skal dekkes i løpet av en dag, og jeg forstår lærernes frustrasjoener, sier Lysa.
- Men offentlig sektor er inne i omfattende omstillinger for tida, noe alle får merke. Så bildet er sammensatt, sier Lysa. Les også: Større klasser i 500 skoler