I møterommet ved Sykehuset Telemark ser det ut som det er dekket til et helt vanlig, hyggelig møte. Kaffe, kjeks og twist på bordet. Men det ligger også to små hefter der.
En blå og en rosa minnebok, som forteller at utgangspunktet for det lille fotokurset er den største sorgen foreldre kan oppleve.
Det er fylkeslaget av Landsforeningen uventet barnedød (LUB) i Telemark som arrangerer fotokurs for jordmødre ved Sykehuset Telemark.
Sykehuset har i mange år laget slike minnebøker til foreldre som mister barna, enten det er i løpet av svangerskapet eller rett etter fødselen.
Det eneste minnet
Leder i fylkeslaget, Silje Knutsen Stordalen, sier minnebøkene er et utrolig kjært minne for foreldre som mister barna på sykehuset.
– For oss som opplever dette her, er det babyen vår. Vi får med oss en minnebok, en hårlokk, et bilde. Det er det eneste vi har med oss hjem fra sykehuset, og det betyr utrolig mye for oss som opplever det, sier Stordalen
Sønnen William døde i morens mage. Silje Knutsen Stordalen sier at William er ett av hennes tre barn, og at han skal aldri glemmes. For henne er det derfor naturlig å ha bilder av sønnen som hun kan vise fram til andre.
– Noen orker ikke å se bilder av William. Da blir jeg veldig såra, men jeg respekterer det, sier Stordalen.
Hjelp fra fotograf
For å kunne ta best mulig bilder av barna til minnebøkene, fikk jordmødrene tilbud om et kurs med fotograf Ida Christine Kvisgaard.
Hun forteller at det er en gammel tradisjon å fotografere sine døde som minner.
Jordmødrene fikk en kort innføring i fototeori, hvordan man kan bruke lyset og posisjoner man kan fotografere barnet.
Kvisgaard har ikke fotografert barn som er døde tidligere, men viste fram noen av sine egne bilder tatt av barn som sover.
– Jeg kan gi de litt ideer til hvordan de plassere barna, for eksempel i en armkrok eller et skinn.
Vanskelig situasjon
Leder på Klinikken ved Sykehuset Telemark, Åse Kari Kringlåk, er takknemlig for fotokurset. I tillegg fikk Kvinneklinikken et nytt kamera og skriver som kan brukes til minnebøkene.
– Hvis vi kan få bedre bilder, så er det viktig for foreldrene det gjelder.
Kringlåk forteller at det kan være ulik reaksjon når foreldre får minneboka.
– Foreldrene er i en vanskelig situasjon når de kommer til oss med et barn som ikke lever
Selv om foreldrene ikke ønsker å ta med seg minneboka, oppbevarer sykehuset bildene i en periode. Da har foreldrene muligheten til å komme tilbake for hente bildene eller minnebøkene.