– Pappa hadde vært her i dag om hjertestartere var mer vanlig

Det er midt på vinteren, midt på dagen, og midt i det som skulle være en nydelig vinterhelg i Siljan. Da kommer telefonen.

Susannes pappa, og Siljans ordfører, Ole-Kristian Holtans 52 år gamle hjerte klarte ikke mer.

På kjøkkengulvet i andre etasje i barndomshjemmet trekker han sitt siste åndedrag.

Les: Ordføreren i Siljan er død

– Jeg tenker mye på hva som gikk gjennom hodet hans de siste minuttene, før bestemor kom opp og fant han uten puls. Tenkte han på broren min og meg, kanskje?

Skjønte alt var over

Ole-Kristian ble aldri obdusert, men både ambulansepersonell og fastlegen på stedet konkluderte med hjertestans, som mest sannsynlig startet med et infarkt. Dødsfallet kom som et lyn fra den klare Siljanhimmelen.

Den lørdagen skjelver beina under Susanne, og det er så vidt hun klarer å holde seg oppreist.

– Telefonen jeg fikk var uklar, men jeg skjønte at jeg måtte komme meg hjem på gården med en gang. Blikket fra tanta mi som møtte meg på verandaen var ubeskrivelig. Da visste jeg at alt var over, sier Susanne, mens tårene triller nedover kinnet hennes.

Selv hadde hun aldri tatt ordet «hjertestans» eller «hjertestarter» i sin munn. Ikke før den lørdagen i januar. Fastlegen og seks ambulansearbeidere prøvde alt, også hjertestarter, men ingenting hjalp.

– Det tok noen minutter før bestemor gikk opp til pappa, og enda 20 minutter før ambulansen kom på plass. Bestemor hørte et smell, men trodde bare at han slang skoene i veggen eller noe. Hun satte i gang med hjerte- og lungeredning med en gang, men det var ikke noe liv.

– Hvis vi hadde hatt en hjertestarter tilgjengelig hjemme, hadde jeg kanskje hatt pappaen min her i dag.

• Les også: 15 personer rammes hver dag
• Les også: Store forskjeller på hjertestarter-tilgang i norske idrettshaller

– Vår største folkesykdom

Seks av ti dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdom eller kreftsykdom, viser tall fra SSB. Mange av de som dør av hjertesykdom, dør av hjertestans.

Tallene varierer fra mellom 2500 til 6000 dødsfall i året.

Men om det er hjertestartere som skal redde flere liv, er det strid om.

Ifølge hjertestarterbedriften Blostrupmoen får 15 personer hjertestans hver dag. Bare én person overlever, mens 14 dør. Med en hjertestarter til stede vil man trolig kunne redde over halvparten, mener de.

– Dette er vår tids største folkesykdom. Jeg mener at regjeringen og statsministeren vår ser på at folk mister livet, uten å løfte en finger, sier Lars Håkon Blostrupmoen.

Direktøren i Norges største hjertestarterbedrift krever mer fokus på hjertestartere, handling fra regjering og statsminister Jens Stoltenberg, og hjertestartere i alle hjem.

– En hjertestarter bør være tilgjengelig innen tre minutter, uansett hvor man er. Vi sitter på kunnskapen om dette, men vi har ikke råd til å gi den til alle. Derfor trengs det mer satsing fra det offentlige.

Selger minimalt til private

Lars Håkon Blostrupmoen har flere ganger henvendt seg til statsministeren, politikere og andre høyt oppe i systemet. Ifølge han selv er det ingen som tar det alvorlig.

– Hvordan mener du dette skal gjennomføres i praksis?

– Det trengs flere folk og mer penger, så dette er egentlig veldig enkelt. Vi krever at regjeringen pøser inn med mer penger til opplæring av førstehjelp og bruk av hjertestartere. Da vil flere skjønne nytten av å ha en hjertestarter hjemme, og prisen på starterne vil gå ned.

– Billig for et liv

I dag koster det fra 350 kroner i måneden å leie en hjertestarter for privatpersoner. For firmaer, inkludert opplæring og oppfølging, koster det 1600 kroner i måneden.

Blostrupmoen sier at kun et titall privatpersoner kjøper hjertestartere av dem i året. Og nå vil han altså at samtlige av Norges 4 953 000 innbyggere skal ha tilgang til en hjertestarter innen tre minutter.

– Bare se på eksemplene fra fotballbanen, hvor to fotballspillere har fått hjertestans bare den siste tiden. Tenk da på hvor mange andre som får det, sier han.

– Dette er en billig investering for et liv. Canal Digital per måned koster vel omtrent det samme.

• Les også: - Torp er stabil og ved bevissthet
• Les også: Fotball-Norge rystes av ny hjertestans

– Ligger langt utenfor pengene

– Du lever av å selge hjertestartere. Er motivet ditt å tjene mer penger?

– De som kjenner meg vet at dette ligger langt utenfor pengene. Når jeg vet hvor mange som dør daglig av hjertestans, og når jeg møter de som lever i dag på grunn av våre hjertestartere, gir det meg så mye at jeg aldri kommer til å gi opp.

Blostrupmoens øyne gløder når han snakker om dette.

– Pengene er der, og de kommer når man jobber hardt uansett. Men hvis jeg ville blitt rik hadde jeg holdt på med noe helt annet. Jeg håper jeg selger mer, jeg. For da blir hjertestarterne billigere å produsere, og flere kan få dem.

• Les også: Lastebilsjåfører vil redde liv

– Hjerte- og lungeredning fortsatt viktigst

Men ikke alle er like positive til hjertestartere.

Hjertespesialist Lars Hegrenæs ved St. Olavs Hospital i Trondheim gikk for to år siden ut og sa at det var meningsløst å ha hjertestarter overalt i samfunnet. I dag er han litt mer nøktern, men står fortsatt for det han har sagt.

– Jeg synes det virker litt i overkant at alle skal ha hjertestartere hjemme. Det viktigste av alt er at folk kan hjerte- og lungeredning. Om man skal løpe rundt og lete etter hjertestarteren kan verdifulle minutter gå tapt, sier Hegrenæs til NRK.no.

Hjertespesialisten mener at om hjertestartere skal være tilgjengelig, bør det være der det er veldig mange mennesker, eller hjemme hos risikopasienter.

– Vi bør fortsette arbeidet med å øke kunnskapen rundt grunnleggende hjerte- og lungeredning før vi snakker om å ha slike hjertestartere overalt.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Departementet støtter legen

Også Helse- og omsorgsdepartementet mener hjerte- og lungeredning er det viktigste.

De skriver i en e-post til NRK at det i dag er en godt utbygd ambulanseberedskap og akuttberedskap i Norge, og at deres oppgave er å sikre at denne beredskapen også er så god som mulig for de som måtte få hjertestans.

– Vi er sterkt i tvil om det er riktig å pålegge norske familier å gå til innkjøp av hjertestartere til hvert hjem på samme måte som brannslukkingsapparat, skriver politisk rådgiver Tord Dale.

– Vi skal huske på at det ikke bare er i hjemmet folk får hjertestans, men ute, på fjellet, kort sagt over alt der folk ferdes. Derfor er det viktigste at vi kan bruke den redskapen vi alltid har med oss, hender og munn. 30 kompresjoner og to innblåsninger.

Pappas jente uansett

På kirkegården i Siljan sitter Susanne Holtan på huk foran pappaens siste hvilested. Høstbladene omkranser den vakre gravstøtten. Den kjølige vinden tar tak i den mørkrosa lyngen.

– Jeg liker ikke å dra hit alene, men jeg synes det er godt å vite at det er her pappa ligger.

Hun orker ikke å tenke så mye på hva som kunne vært gjort annerledes for at 52-åringen skulle få leve. Det som skjedde, det skjedde. Isteden tar hun frem minner om en barndom fylt av kjærlighet, humor, fotball, skiturer, skogsturer og alt som hører til.

– Jeg vet at pappa vil at jeg skal leve livet videre, men jeg må ta en dag om gangen. Jeg er jo den lille jenta hans uansett.

– Og faktisk kom det noe godt ut av dette også. Jeg vet at mange menn i Siljan har sjekket hjertet sitt etter at pappa døde. Kanskje andre får lov til å ha pappaen sin i livet sitt i flere år enn det jeg gjorde.