«Energibehovet i verden stiger i takt med befolkningsøkningen. Klimautviklingen tilsier at produksjon av CO2-fri energi fra nye kilder vil bli stadig viktigere i framtida. En mulighet er å produsere energi fra thorium. I Norge finner den største forekomsten av thorium i Telemark, nærmere bestemt i den østlige delen av gruvefeltet Fensfeltet i Nome kommune i Telemark», skriver Telemark fylkeskommune i en pressemelding i dag.
- Les også:
Krateret av en gammel vulkan
– Vi har beregnet thoriumverdiene der til å sannsynligvis være mye mer enn kjent fra tidligere, sier regiongeolog Sven Dahlgren til NRK.
Like ved tettstedet Ulefoss ligger Fensfeltet. Her er . Den spydde lava for 550 millioner år siden, da det forhistoriske kontinentet Baltica revnet opp.
Tidligere anslag har vært at Fensfeltet inneholder mellom 130.000 tonn og 170.000 tonn thorium. Nye anslag er at feltet inneholder mellom 50.000 tonn og 675.000 tonn thorium.
– Det er altså stor usikkerhet, men likevel mye bedre tall enn vi hadde tidligere, sier Dahlgren.
- Les også:
Potensiell energirikdom
Olje og gass på norsk område har produsert og kan fortsette å produsere enorme rikdommer for Norge i lang tid fremover. Den potensielle thoriumenergien på Fensfeltet er mellom ti og 100 ganger større enn all oljen og gass på norsk sokkel.
Men stikkordet er potensiell.
– Man kan utnytte thorium i dagens reaktorer, så man behøver ikke utvikle helt nye reaktorer for å utnytte thorium. Man må bare ta thorium sammen med uran, sier seniorrådgiver Øivind Berg ved Institutt for energiteknikk.
– På kort sikt er det nettopp dette man ser for seg, sier Berg.
Men man kan utvikle nye typer reaktorer som er mer egnet for thoriumbruk. Det har vært demonstrert i laboratorietester, men det må gjøres en del flere tester. Men hvor langt unna er man å utnytte thorium slik?
– Med dagens reaktorer er det snakk om noen få år. Men med nye typer reaktorer, såkalt generasjon 4, er det snakk om 20–30 år, sier Berg.
Berg mener det er en nasjonal oppgave å utnytte thorium.
– I forhold til for eksempel uran, som brukes i dagens reaktorer, så har thorium den egenskapen at det som blir avfallet er mye mindre. I tillegg brytes det mye raskere ned. Det betyr at man kan behov for å oppbevare restproduktet 100 ganger kortere tid enn uran, sier Berg.
Ikke verdt noen ting i dag
Thorium er det eneste materialet som kan supplere uran som brensel i kjernekraftreaktorer. Kjernekraften vil være en del av en framtidig energimiks og har ingen utslipp av CO2 eller klimagasser. Knapphet på uran kan medføre større interesse og behov for å ta i bruk thorium
Geolog Dahlberg legger til at dersom man ønsker å kartlegge thoriumforekomstene mer nøyaktig, kan det koste 100 millioner kroner årlig i en tiårsperiode. Dersom det høres ut som mye penger, er det likevel bare tre prosent av det som årlig brukes på norsk sokkel.
Selv om den nylige atomkatastrofen i Japan har gitt mer motstand mot kjernekraft, vil trolig energibehovet til verdens voksende økonomier kreve videre utbygging av også denne energikilden.
Da er det ganske sikkert at prisene på kjernebrenselet uran vil stige. Dermed vil det også bli mer lønnsomt å utvinne det alternative drivstoffet thorium. Men er det store verdier som ligger i bakken på Fensfeltet?
– I dag er det ikke verdt noen ting, sier Dahlgren.
– Det er null etterspørsel, og det er så godt som null kroner som ligger i å ta det ut og selge det. I dag er det ikke en salgsvare og ingen som er interesserte i å kjøpe det, sier Dahlgren.
– Akkurat nå er det bare et problem. Men i fremtiden kan dette bli veldig vesentlig for Norge.
