Oppslutningen rundt kongehuset er økende – åtte av ti nordmenn svarer at de støtter monarkiet, viser NRKs undersøkelse. Det er til og med opp fra sju av ti som svarte det samme i 2005.
Seks folkeavstemninger
Oppslutningen er høyest i Nord-Norge og på Sørlandet med Telemark. Her i fylket støtter 84 prosent monarkiet i undersøkelsen som er utført av Norstat for NRK.
Men den store støtten til monarkiet i Telemark er langt fra slik det alltid har vært. Norge har hatt seks landsomfattende folkeavstemninger. To av dem gjaldt EF/EU-medlemskap, to gjaldt brennevinsforbud, og de to første ble holdt i 1905.
Den første gjaldt ja eller nei til unionsoppløsningen med Sverige. Den andre var om danske prins Carl skulle bli valgt til Norges konge.
Det er stor enighet blant historikere om at det var enighet blant folk i Norge om at avstemningen egentlig gjaldt om Norge skulle forbli et monarki, eller om vi skulle bli en republikk.
Folkeavstemningen ble likevel formulert som et ja eller nei til den danske prinsen som norsk konge.
Truet med å gå av
Statsminister Christian Michelsen var selv republikaner, men regjeringen truet med å gå av dersom folkeavstemningen ikke gikk i prins Carls favør. Regjeringen skal med dette ha satt stabilitet og utenlandske allianser foran sine egne ønsker om en norsk republikk.
Men kravet om at Norge skulle innføre republikk, var så høylytte at debatten nådde København.
Prins Carl sa at han var villig til å akseptere tilbudet om å bli norsk konge, men bare dersom dette var folkets ønske. Det ble derfor bestemt å holde en folkeavstemning om statsformen.
Folkeavstemningen fant sted 12. og 13. november. 259 563 stemte for monarki, mens 69 264 var for republikk.
Haakon VIIs ankomst til Kristiania som Norges nye konge etter landets løsrivelse fra unionen med Sverige. På armen Norges nye Kronprins Olav (senere Kong Olav V). Kongefamilen tas imot av statsminister Chr. Michelsen.
Foto: ARKIVFOTO / NTB scanpixStørst motstand i Bratsberg amt
Størst var motstanden i Telemark – eller Bratsberg amt, som det da het. I alle de fire byene fikk monarkiet ja-flertall, selv om det var knapt i Skien.
– Har var det en spesiell radikal tradisjon, som var både anti-monarkistisk og anti-dansk, sier historieprofessor Nils Ivar Agøy ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
For som eneste fylke i Norge var det neiflertall mot monarkiet i et flertall av landkommunene: Solum, Bø, Tinn, Gransherad, Jondalen, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Mo, Lårdal, Vinje og Rauland. Telemark hadde til sammen 41,1 % nei-oppslutning, den høyeste blant alle fylkene i landet.
«Resultatet viser en sterk republikanisme, for presset om å stemme ja til prins Carl var formidabelt og førte trolig til at en del republikanere heller holdt seg hjemme. Å stemme nei ble framstilt som et svik mot den svært populære Michelsen-regjeringen som fikk æren for å ha iverksatt unionsoppløsningen.» (Telemarks historie, bind 2, 1814-1905.)
Radikal kultur
Men hvorfor var nettopp Telemark såpass imot monarkiet? Det var her i fylket at en innflytelsesrik Venstre-leder hadde skåret ut unionsmerket av flagget i 1879 for å bruke det som dørmatte.
Ifølge boken Telemarks historie argumenterte de lokale republikanerne her med at kongedømme var udemokratisk og bakstreversk. Dessuten syntes mange at det ville være forsmedelig å skulle importere en utenlandsk prins, og ganske særlig en fra Danmark når den danske innflytelsen var noe som de hadde kjempet mot i mange tiår. Et annet argument var at kongedømmet ville bli dyrt, og føre til økte skatter.
Men verken «oppslutning om Venstre, om grundtvigianismen eller norskdommen kan imidlertid alene forklare republikanismen i Bratsberg,» står det i boken Telemarks historie.
Der pekes det også på at de sosiale forskjellene i lokalsamfunnene også har spilt inn. De sosialt egalitære øvre delene av fylket sluttet seg også til den egalitære republikanismen. I andre kommuner, for eksempel i Holla/Ulefoss der det var et stort sosialt gap mellom godseiereliten og arbeidsfolket, var det sterk støtte for monarkiet.
– Det var en særegen radikal politisk kultur i øvre Telemark, som var knyttet til forsvaret av bygdesamfunnsverdier og folketradisjoner, og som nok har sammenheng med at det var et nokså egalitært samfunn med mange jevnstore bønder, sier historieprofessor Nils Ivar Agøy ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Men landsresultatet fra avstemningen ga Carl et mandat fra det norske folk, og 18. november fikk prinsen et telegram der han formelt ble tilbudt tronen. Prinsen tok imot valget, og tok navnet Haakon VII.
