Med kirkeklokkene begravd i aske var det ingen klokker som kalte inn til gudstjenesten i dag.
Det var en annerledes påskemarkering ved ruinene etter Østre Porsgrunn kirke.
Etter at
var den opprinnelige gudstjenesten flyttet utendørs. Restene etter kirken var fremdeles sperret av med politiets gjerder.Pyntet med gule tulipaner
Før gudstjenesten startet ble politiets sperringer pyntet med gule tulipaner. Etter hvert som folk kom, fikk også de røde roser og gule tulipaner, som de festet på gjerdet.
For noen var dette det første møte med den nedbrente kirken.
– Jeg bor ikke her. Jeg er her sammen med bestemoren min for å se hvordan vi kan stå sammen og ta del i det triste som har skjedd, sier Therese Haslund.
- Les også:
En menighet og en by i sorg
Brannen har gjort inntrykk på folk i byen. Mens det vanligvis kommer mellom 100 og 150 til gudstjeneste 1. påskedag, var det rundt 300 som fant veien til denne spesielle gudstjenesten.
For sogneprest Per Johan Wiig var det fint å være sammen i sorgen:
– Vi er en menighet og en by i sorg. Det er likevel godt å være her sammen. Det godt å være sammen her hvor det skjedde, sa Wiig under prekenen.
Ser frem til en ny kirke
Den gamle trekirken fra 1760 er borte. Som påskens budskap om at det som er borte skal komme igjen, ønsket sognepresten å se fremover:
– Vel vitende om at kirken først og fremst er et trosfellesskap skal vi få se frem til en ny bygning, en ny kirke, sa Wiig i sin preken.
- Les også:
I sorgen over den tapte kirken, ser også folk i menigheten frem til å få en ny kirke.
– Så da får vi håpe, og krysse fingrene for, at det blir et verdig hus som kommer opp igjen, sier Ole Olsen. Han har nylig hatt dåp i den nedbrente kirken. Hans slekt har tilhørt kirken i mange generasjoner.
Sogneprest Per Johan Wiig, kappelan Ivar Brobakken og vikarprest Anne Marie Dahl Mustard holdt gudstjenesten sammen. Tommy Roen var solist på trompet.