De langbeinte fuglene er sjeldne gjester. Tidligere måtte vi til fjelltraktene for å se tranefamilier på sommeropphold, men de siste åra har også tranene trukket sørover i fylket.
Langt fra folk
Paret på skogsmyra har funnet sitt sommerparadis på grensa mellom Drangedal og Kragerø i Telemark. I et øde skogsområde, langt fra folk, har de fjerde året på rad bygget seg en sommerbolig. Det er et reir bygget opp av strå og dødt gress. Her ruger de tålmodig, og venter på familieforøkelsen.
En besøkende trane, kanskje fjorårets unge, blir bryskt jaget vekk av det rugende paret. Foreldrene mener at nå får den voksne tranen greie seg sjøl og finne sitt eget sommersted.
– Tålmodighetsprøve
Naturfotograf Per Ole Halvorsen har fulgt familiekosen på tranemyra de siste sommerne. I kanten av myra har han satt opp et kamuflasjetelt med åpning til kameralinsa. Tranene er sky og lite glad i mennesker, så veien inn til kamuflasjeteltet går i skjult krabbefart.
– Jeg må være tidlig ute, og godt kledd, for traner er en tålmodighetsprøve. Det kan gå mange timer i kamuflasjeteltet, men det er verdt det, sier Halvorsen.
Årets regnfulle vår skaper trøbbel for tranefamilien. Etter flere dager med kraftig regn blir myra oversvømmet. Det flommer over, og brått står hjemmet under vann. En bever i nabolaget kommer innom for å se på sommerhuset som plasker i vannet. Et par stokkender og ei kvinand svømmer bort og napper litt i gressveggen.
Iherdig samling av mer gress og strå sikrer tranene et nytt hjem. De bygger reir på en kunstig øy.
Familielykke med ett barn
I år er det bare ett egg i reiret, i fjor var det to. Etter tålmodig ruging går klekkingen som den skal og familielykken er stor når barnet kommer.
De stolte foreldrene smører seg inn med søle for å kamuflere seg. De greier likevel ikke skjule seg for Per Oles kameralinse, selv om voksende gress skjuler stadig mer av sommerhytta.
Sommerparadiset ligger midt i matfatet. Myra er full av frosk og padder, småfisk og øyenstikkere. Dette er næringsrik kost for en liten tass som raskt vokser seg stor.
Ei drøy uke etter at ungen ble klekket, flytter tranefamilien inn i skogen. Noen uker seinere kommer de tilbake til myra.
– Kanskje foreldrene vil vise traneungen barndomshjemmet, så den skal skjønne hvor den kommer fra, undres Per Ole Halvorsen.