NRK Meny
Normal

Telemark: Bruk av antidepressiva går ned

Unge voksne mellom 30 og 40 år i Telemark bruker 21 prosent mindre antidepressiva enn for 9 år siden. – Gledelig, sier fagmiljø. Sykehuset Telemark kan ikke forklare den høye nedgangen.

Lykkepiller

Antidepressiva brukes mot depresjoner, men har vist seg å ikke ha så god virkning ved lettere depresjoner. De bør heller ikke gis til barn og unge annet enn i spesielle tilfelle.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

I Reseptregisteret finner man tall på bruk av legemidler Norge. Registeret ble opprettet i 2004. Her er reseptene sortert på kjønn, alder og bosted. Tallene viser en kraftig nedgang i bruk av antidepressive midler for aldersgruppen 30–39 år i Telemark. Her er nedgangen på 21 prosent for både kvinner og menn. I resten av landet er den på sju prosent.

– Jeg kjenner at jeg blir utrolig glad for å høre dette. Jeg trodde egentlig at det ville ha vært en økning, sier Eva Svendsen. Hun er seniorrådgiver i Erfaringskompetanse. Et nasjonalt senter for psykisk helse med sete i Skien.

Eva Svendsen

Nedgangen i bruk av antidepressiva er gledelig, sier Eva Svendsen i Erfaringskompetanse. Hun håper at det er bevissthet om andre behandlingsmetoder som er årsaken.

Foto: Roald Marker / NRK

Les også:

En joggetur kan hjelpe

Erfaringskompetanse er opprettet for å samle, systematisere og spre kunnskap og erfaringer fra pasienter med psykiske lidelser. Svendsen tror årsaken til nedgangen kan forklares på flere måter.

– For det første er legene blitt mer oppmerksomme på bivirkningene av slike medisiner. Det er pasientene også og det er dem som kjenner bivirkningene.

– Har behovet gått ned?

– Nei det har det ikke. Men vi er blitt mer klar over andre behandlingsmetoder. For eksempel samtaleterapi eller fysiske aktiviteter. Forskning viser at en joggetur kan være like effektiv som en pille. Men jeg vil ikke si at dette er det eneste svaret, fremholder Svendsen.

Sykehuset Telemark

Samtaleterapi er en god løsning. I mer alvorlige tilfelle kan den kombineres med medisinering, sier Arne Johannesen ved Sykehuset Telemark.

Foto: Roald Marker / NRK

Kan ikke forklare nedgangen

På Sykehuset Telemark møter NRK fagsjef Arne Johannesen på psykiatrisk klinikk. Han kan ikke peke på en enkeltgrunn til nedgangen.

– Det er vanskelig å gi noe sikker svar. Fra vår side er det ikke satt inn tiltak for å få ned bruken. Dette kan skyldes tilfeldige svingninger fra år til år. Men det har kommet retningslinjer fra nasjonale helsemyndigheter for å få ned bruken. De peker på andre behandlingsmetoder, samtaleterapi er et eksempel.

Medisin

Skadevirkningene ved langvarig bruk kan være kvalme, oppkast eller søvnløshet.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Vil ikke avskrive piller

Her er både Svendsen og Johannsen enig om at samtaleterapi og skadevirkninger kan forklare noe av nedgangen. I tillegg peker Johannesen andre årsaker:

Det kan være så enkelt som at antidepressive midler ikke virker like godt på lettere depresjoner. Det gjør at folk slutter. I tillegg er mange leger blitt flinkere som samtalepartnere. De kan gi gode råd og veiledning til de som har behov.

Arne Johannesen vil likevel ikke avskrive antidepressive midler i behandlingen.

Hvis du har en alvorlig depressiv lidelse vil en kombinasjon med slike midler og samtaleterapi absolutt være en fornuftig behandling. Men ved lettere depresjoner er terapi bedre.

Arne Johannsen

Samtaleterapi er en god løsning. I mer alvorlige tilfelle kan den kombineres med medisinering, sier Arne Johannesen ved Sykehuset Telemark.

Foto: Roald Marker / NRK

Advarer unge mot medisinering

Ser man på alle aldersgrupper og bruk av legemidler ved depresjon, er ikke tallene like positive. De viser at Telemark ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Eva Svendsen er imidlertid mest opptatt av at de aller yngste ikke skal bruke antidepressiva. Tallene fra reseptregisteret for 2013, viser at nær 200 ungdommer under 20 år brukte legemidler mot depresjon.

Les også

Flere barn og unge får utskrevet «lykkepiller» for å takle hverdagen

– Fordi vi vet at i den perioden er det mye som skal læres. Er du ung og opplever noe tøft for første gang, tror du at verden ramler sammen. Gir du da ungdom en pille, fratar du dem muligheten til å lære. Til å bli kjent med følelsene sine. Og komme videre.

Zyprexa

Ikke alle problemer kan repareres med en pille. Unge må lære å møte problemer, mener Eva Svendsen.

Foto: DARRON CUMMINGS / AP

Ikke en pille mot alt

På Sykehuset Telemark er ikke Johannesen like kategorisk, selv om også han ser farene.

– Noen unge trenger det, fordi de er alvorlige syke. Men jeg deler den bekymringen Svendsen har. Slike medisiner er ofte utprøvd på eldre mennesker. Derfor er vi usikre på hvilken effekt de har på unge. I tillegg er det en høyere risiko for selvmord.

Generelt er Arne Johannesen bekymret for at vi har et for høyt forbruk av medisiner, særlig ved lettere plager og motgang. De kunne vært løst på enklere måter.

– Livet og de problemene vi møter blir sykeliggjort. Resultatet er at folk oppsøker sykehusene for å bli reparert. Da velger man dessverre de enkle metodene som antidepressiva.