Politiet: – Vi har ikke godt nok sikkerhetsnett

Den kjente kulturpersonligheten John Gerhard Steen ble funnet drept i en kommunal omsorgsbolig i Langesund tirsdag kveld. Hans 40 år gamle ekssamboer ble pågrepet og er siktet for drapet.

Den siktede kvinnen har fire ganger blitt anmeldt av den nå avdøde Steen for voldsbruk, uten at det ble utstedt besøksforbud.

Ikke unik situasjon

NRK har den siste tiden kartlagt det siste tiårets drapssaker i Norge, og funnet frem til at over 100 drap de siste ti årene har blitt begått av alvorlig psykisk syke personer.

Selv om man foreløpig ikke kan konkludere med at Langesund- drapet føyer seg inn i rekken av de mange som er koblet til psykiatri, sier visepolitimester i Telemark politidistrikt Odd Skei Kostveit til NRK at noe kan tyde på det.

Derfor har politiet bedt om en sakkyndig vurdering av hennes psykiatriske tilstand.

– Kvinnen som er siktet er en av mange som Telemarks-politiet har mange bekymringsmeldinger på. Politiet har mange ganger hatt kontakt med både henne og den avdøde, i tillegg til de anmeldte sakene fra flere år tilbake.

Og han føyer til:

– Vi var godt kjent med situasjonen, som dessverre ikke er unik.

Les også:

• 102 drept av alvorlig psykisk syke

– Kan ikke si vi har gjort alt

På spørsmål om politiet kunne ha grepet inn tidligere, særlig med tanke på å utstede et besøksforbud, svarer Kostveit:

– I et besøksforbud ligger det en mulig dempende effekt. Men vi kan uansett ikke si at vi har gjort alt, det kan vi aldri.

– Hvordan opplever politiet slike situasjoner hvor psykiatriske pasienter begår drap, og dere har fått bekymringsmeldinger, men de er ikke innlagt og ingenting er gjort?

– Vi tenker at vi har våre virkemidler, helsevesenet har sine virkemidler, kommunen har noen virkemidler. Men så er dessverre erfaringen at mellom disse settene av virkemidler er det noen hull. Og vi har ikke et godt nok sikkerhetsnett samlet sett, sier visepolitimesteren.

– Utenfor kjerneområdet

Han vil derimot ikke konkretisere hva som må gjøres for at disse hullene skal tettes.

– Hvorvidt vi skal ha større hjemler, eller om helsevesenet skal ha bedre muligheter med tanke på virkemidler, det er det politikerne som får vurdere. Vi føler at håndteringen av psykiatriske pasienter er utenfor vårt kjerneområde.

Visepolitimesteren er imidlertid krystallklar på at politiet for ofte blir koblet til hendelser som er av psykiatrisk art.

– Vi har gjort en undersøkelse som viser at en altfor stor andel av våre utrykninger, våre oppdrag, går på å løse ordensproblemer hvor psykisk ustabile mennesker er involvert og transporterer disse til arrest, til lege, til psykiatriske institusjoner.

Og han presiserer:

– Per i dag så har vi en plikt til å bistå og ivareta syke personer inntil andre myndigheter kan ta over, men det er ikke vår primæroppgave.

– Helsevesenet må ta ansvar

Erik Nadheim, direktør i Det kriminalitetsforebyggende råd (Kråd), som er regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet, har tidligere langt på vei sagt at det er helsevesenet som må ta et større ansvar.

– Vi er ikke gode nok til å forebygge alvorlige voldshandlinger begått av denne gruppen. Jeg mener og tror at en god del av drapene kunne vært forhindret, dersom helsevesenet hadde tatt bedre ansvar for psykisk syke og gitt dem et mer forsvarlig tilbud, har Nadheim uttalt.

Den siktede kvinnens advokat Ranveig Seim sier i en kommentar til NRK at politiet har gjort avhør av hennes klient, og at hun ønsker lukkede dører når kvinnen blir fremstilt for varetektsfengsling torsdag.