– Gårder vil bli brukt som hytter

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet frykter for framtida til norske gårdsbruk dersom boplikta forsvinner.

Gårdstun

Regjeringa foreslår å oppheve boplikta på gårdsbruk.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Regjeringen foreslår å avvikle boplikta i landbruket. Ikke lurt, sier fylkesordfører, og tidligere landbruksminister, Terje Riis-Johansen.

– Det vil føre til at gårdsbruk blir kjøpt opp av folk som ikke er interessert i matproduksjon, og husene vil bli brukt som hytter eller feriehus. Det er trist, sier Riis-Johansen.

Han frykter for framtida til bygdene om forslaget fra regjeringa blir en realitet.

Terje Riis-Johansen

Fylkesordfører og tidligere landbruksminister for Senterpartiet, Terje Riis-johansen tror en fjerning av boplikta vil føre til mindre aktivitet i bygdene.

Foto: Øijord, Thomas Winje / Scanpix

– Dette fører til at eldre folk vil sitte på gårdene lenger, og at ungdommen ikke slipper til. Forgubbing og tomme hus i bygdene er det siste vi trenger, sier fylkesordføreren.

Stille krav til folk

Han mener man må tørre å stille krav, og at folk som bosetter seg på en gård må drive matproduksjon og gårdsdrift.

– Landbruket har et omfattende regelverk, med den hensikten å sikre matproduksjon og levende bygder. Dette vil forfalle om boplikta forsvinner, sier Riis-Johansen.

Han mener det er for få gårder til salgs, noe som er med på å hindre rekrutteringa i landbruket.

– Dette forslaget vil føre til at enda færre gårder blir solgt, og vi får færre unge bønder inn i landbruket.

– Boplikta gjør det vanskeligere

Fylkesleder for Fremskrittspartiet i Telemark, Gry-Anette Rekanes Amundsen

Gry Rekanes Amundsen

Fylkesleder for Frp Gry-Anette Rekanes Amundsen mener en fjerning av boplikta vil være positiv for landbruket.

Foto: Tom Ole Buaas

mener den personlige boplikta som gjelder i dag, gjør det vanskeligere for unge bønder å overta gårder.

– Dagens system gjør at mange vegrer seg for å starte et liv på en gård. Det er vanskelig å kombinere et liv på gård med for eksempel utdanning slik systemet er i dag.

Hun peker på at siden boplikta er personlig, kan man ikke leie ut boligen på gården.

Vil fortsatt bo folk på bygda

Rekanes Amundsen sier det fortsatt vil bo folk på bygda, selv om boplikta forsvinner.

– Det er jo mange hus på bygdene som ikke har boplikt, men det bor jo folk der allikevel.

Hun er ikke redd for at matproduksjonen vil reduseres selv om boplikta forsvinner.

– Maten lages ikke i husene, men ute på jordene. Vi ser allerede at mange velger å leie ut jorda si, så hvorfor skal de ikke få leie ut husene sine også, avslutter Rekanes Amundsen.