Hopp til innhold

Rom-elever skulker ofte skolen

Barn fra rom-familier skulker skolen mer enn åtte ganger så ofte som andre elever i grunnskolen.

Rom-livet i Norge

Rom-leir i Porsgrunn i 2009. Barna på bildet har ingen tilknytning til denne saken.

Foto: Anne-Stine Johnsbråten

Rom-elever er borte fra skolen en til to ganger i uken i gjennomsnitt, viser tall fra Utdanningsetaten for de fire siste årene.

Margaret Westgaard

Margaret Westgaard.

Foto: Utdanningsetaten

– Stort udokumentert fravær er et problem. Man skal være til stede på skolen, sier Margaret Westgaard, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten.

Det er i alt 70 rom-elever i Oslo-skolen, jevnt fordelt på alle aldersklasser fra 1. til 10. skoletrinn. Utdanningsetaten skriver i en rapport, at Oslo-skolens største utfordring med rom-elever, er å få dem til å møte på skolen.

– Opplæringsloven har bestemmelser om at det er rett og plikt til grunnskoleopplæring i Norge. Så man må være tilstede på skolen, sier Marianne Westgaard.

Fraværet blant rom-elever er opptil 62 dager - eller en tredel av skoleåret. Det skyldes blant annet at elevene er på reise med familien flere måneder i sommerhalvåret, fra april til oktober.

Kunne ikke lese og skrive

Alex Dolla Karoli

Alex Dolla Karoli.

Foto: Kjell Vesje / NRK

58 år gamle Alex Dolla Karoli er overhode for en av de fem store rom-familiene her i landet. Også han reiste mye som barn, men sier han som voksen har lært seg det han trenger i å lese og skrive. Derfor vet han at skole er viktig.

– Jeg har jobbet med denne saken i mange, mange år: Å få sigøynerbarna inn på norske skoler, sier Alex Dolla Karoli.

– Hvordan er det for andre rom på din alder, kan de lese og skrive?

– Mange nei. Det er synd. Det er meget synd, sier Karoli.

Ville sende egne barn på skolen

Diementa Johnsen er 37 år og for fire år siden var hun analfabet. De fem barna hennes er i alderen seks til 16 år og alle går på skole.

— Da jeg var liten reiste jeg rundt med familien min i campingvogn fra april til langt uti november. Jeg syntes det var trist å forlate skolen og alle vennene mine. Da bestemte jeg meg for at når jeg får barn skal det bli annerledes, sier sigøynermamma Diemanta Johnsen (37).

Les hele artikkelen om fem-barnsmoren på Bogerud i Oslo.

Hør radiodokumentaren "En sigøynermammas klassereise".

Tar ut barna av skolen ved puberteten

Jan Jansen, lysere

Jan Jansen.

Foto: Tuva Jordfald / NRK

I Brennpunkt i 2012 sa Jan Jansen, leder for en av rom-foreningene i Oslo, at han er opptatt av at rombarna får gå på skole - frem til ungdomsskolealder. Da får de ikke gå mer på norsk skole.

– Når de kommer i den alderen, begynner de å snakke om ting vi ikke ønsker, sier Jansen.

– Seksualitet?

– Ja, blant annet. Det er veldig viktig for oss at jentene er urørte når de gifter seg i 17-18-årsalderen. Går de lenger på skolen mister de dessuten språket, de mister kulturen – vi mister alt! Men vi ønsker å følge dem opp videre selv. Eller de kunne gått i egne klasser for rom, sier Jansen.

Livstid på NAV

Stein Erik Ulvund

Stein Erik Ulvund

— Disse barna er nødt til å bli tapere. NAV vil trolig bli deres arbeidsgiver på livstid hvis det ikke skjer noe. Dette er en reproduksjon av tapere, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Han er overrasket over at det kun er en norsk rom som har fullført videregående skole gjennom historien.

— Det kan ikke bare være foreldrenes ansvar når et folk er analfabeter i generasjoner. Det kan umulig ha vært godt nok tilrettelagt. Når fraværet fra skolen er så høyt blant en gruppe må også myndighetene ta sitt ansvar, sier Ulvund.

Les hele artikkelen om rombarn som er borte fra skolen hver tredje dag i snitt.