Luftige og lynraske svenske togplaner

Tenk deg at du om noen år kan gå om bord i et helt nytt togtilbud i Oslo.

Få minutter etter avgang svinger toget inn på det nye spesialbygde sporet som starter ved Ski.

Fra de strømlinjeformete togsettene oppe i luften, kan du se ned på grønne skoger og jorder som passeres i en helt utrolig fart. Toppfarten er ville 400 km/t. Etter en time bremser toget opp i Göteborg. Og for dem som vil videre sørover skal det etter hvert være mulig å komme seg til København på en time fra Gøteborg.

Jo visst! Dette skal være mulig ifølge svenske planer. Fra 2028 kan et nytt dobbeltspor bygget på søyler stå ferdig, klar til å ta imot passasjerer.

Altså allerede om sju år.

Det er bare noen få måneder siden invitasjonen om å delta i prosjektet dumpet ned i kommunene Halden, Sarpsborg, Indre Østfold og Nordre Follo.

Disse kommunene ligger mellom svenskegrensa og Oslo og må om bord skal det bli noe av det lynkjappe tilbudet.

De må også raskt bli enige om hvor sporene bør gå.

For allerede neste år skal den høytsvevende togbanen være ferdig planlagt og utredet både i Norge og Sverige, sier den offisielle tidsplanen til Skagerrakbanen (se egen ramme).

– Det kan oppfattes som veldig optimistisk, og det har jeg respekt for. Absolutt!

Det svarer Anders Brunberg når NRK spør om ikke planleggingen går «altfor fort i svingene».

Han er næringssjef i Uddevalla som er en av initiativ-kommunene i Bohuslän som står bak planene. I tillegg er han koordinator for banen.

Togspor bygget på pilarer gir flere fordeler sammenlignet med vanlig jernbane bygget på bakkeplan, mener han.

Tidsplan møter norsk skepsis

– Planleggingen er enklere. Det er færre miljøutredninger som må gjøres. Ikke like mye jord som går med. Og en kommune som tenker smart kan unngå mange arealkonflikter gjennom planleggingen, sier han.

Men selv blant positive norske politikere er det vanskelig å se for seg et slikt tempo.

– Det er nok urealistisk at det står ferdig så raskt, vedgår varaordfører i Nordre Follo, Hans Martin Enger (MDG).

MDG-politikeren er ellers en av dem som har drømt om en høyhastighetsbane som kan utfordre klimafiendtlig flytrafikk til kontinentet.

Samtidig må gode sider ved utbyggingen måles mot ulempene. Og de har ikke politikerne oversikt over nå. I sitt svar til svenskene krever politikerne fra Nordre Follo at det må utredes hvilke negative virkninger som hurtigtog-sporet kan få lokalt. For eksempel gjelder det:

• støy
• sikkerhet og grunnforhold
• areal- og matjordtap
• hensynet til dyre- og fugleliv
• visuelle konsekvenser.

Alle disse hensynene må også ivaretas på en god måte skal planene bli noe av.

Så langt har alle de de fire norske samarbeidskommunene svart at de støtter planene mot at de får et stoppested på strekningen.

Noe som bør være tankekors ettersom reisetiden vil øke med hver stopp. Ennå er heller ikke alle kommuner som kan få sporet innom seg invitert inn i samarbeidet. Rakkestad er en av dem.

– Det er jo viktig å koble oss på hvis vi skal ta et standpunkt i saken. Særlig hvis prosessen skal gå raskt, sier ordfører Karoline Fjeldstad (Sp).

– Helt urealistisk

En som har erfaring med togutbygging i Norge er tidligere teknisk sjef i utbyggingsdivisjonen i Jernbaneverket, Finn Holom. Han mener de svenske kommunene undervurderer hvor komplisert og tidkrevende planleggingen vil være i Norge. Bare trasévalget vil ta flere år, mener han.

– Dette er sånt som kommuner og innbyggere har mye meninger om. Og som må utredes og legges på høring. Det er også kommuneplan, reguleringsplan og anskaffelse av grunn. Det er også hensynet til jordvern og kulturminner, ramser han opp.

– Så min vurdering er at dette er urealistisk. Helt urealistisk! sier Holom.

Den svenske næringssjefen svarer at han ikke har full oversikt over den norske måten å jobbe på, men at det vil være mulig å kappe inn på byggetiden dersom planleggingen tar lengre tid. Han viser til en rapport fra Skanska som sier at slike brubaner bygges inntil fem ganger fortere enn vanlig jernbane.

– Så det er fortsatt åpning i 2028 som gjelder, insisterer han.

Penger ikke noe problem

Skagerrakbanen har nevnt at utbyggingen vil koste 100 milliarder kroner og skal komme fra private kilder. I invitasjonen til norske kommuner står det at de ikke trenger å uroe seg for finansiering.

Den norske eksperten er kritisk til premisset om at bygging oppe i luften gjør prosjektet enklere og billigere.

– Du får vel så store fundamenteringskostnader med det. Det er mye dårlig grunn og hver enkelt pilar skal fundamenteres på en god måte. Det er en grunn til at vi ikke bygger på bruer når vi ikke må. Der det er gjort i stor utstrekning, i Asia, er det helst for å unngå kostbare omlegginger av annen infrastruktur, og ikke for å bygge en billig jernbane, hevder Holom.

Men ifølge svenskene er bygging oppe i luften framtiden.

– Hele verden bygger på bru og Europa bygger på bru utenom Norge og Sverige. Vi ligger litt etter helt enkelt, sier Anders Brunberg.