11. april i år satte politiet på Romerike ned en arbeidsgruppe for å vurdere egen innsats i familievoldssakene. Fram til i dag er det de forskjellige lensmannskontorene og Lillestrøm politistasjon som har etterforsket disse sakene.
Arbeidsgruppen har gått igjennom 88 saker og rapporten er nå klar, skriver Romerikes Blad som først omtalte saken. Granskingsgruppen har sett på både etterforskningen og påtalearbeidet.
I rapporten kommer det fram at:
- I 41 prosent av sakene var etterforskningen mindre god eller dårlig.
- I 19 prosent av sakene som endte med tiltale, ble det satt i gang umiddelbar etterforskning, mens i 46 prosent av de henlagte sakene ble etterforskningen startet umiddelbart etter anmeldelse.
- I 13 av 88 saker ble det ikke satt i gang etterforskning.
- Det påpekes av sentrale tidsfrister ofte ikke overholdes. Fristbrudd blir gjort på både etterforsknings- og påtalesiden.
- Påtalejuristene hadde feilaktig henlagt fire konkrete saker.
Flere kunne blitt straffet
I rapporten konkluderes det med at flere voldsutøvere kunne blitt straffet, dersom etterforskingen hadde holdt et høyere nivå.
I rapporten står det: «Etter arbeidsgruppens oppfatning ville en gjennomgående kvalitativt bedre etterforskning ført til flere positive påtaleavgjørelser», skriver avisen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Gruppen har foreslått flere tiltak for at politiet skal bli flinkere på å håndtere og bekjempe familievolden.
De foreslår blant annet å sentralisere all etterforskning av den alvorlige familievolden, øke den generelle kompetansen hos etterforskere og politijurister, endre interne rutiner og bedre kommunikasjonen med de fornærmede.
– En usminket rapport
Visepolitimester i Romerike politidistrikt, Kristin Elnæs
Foto: Frank Nygård / NRKVisepolitimester i Romerike politidistrikt, Kristin Elnæs, mener det er bra at politidistriktet selv har tatt initiativ til granskingen og forteller at rapporten blir et viktig verktøy for dem framover.
– Jeg er veldig glad for at vi har fått en så usminket rapport. Det gir et godt utgangspunkt for hvilke tiltak vi kan sette i gang for å bli bedre, sier Elnæs til NRK.
Hun forteller at det først og fremst er fremdriften i sakene som har vært arbeidsgruppens store ankepunkt.
– Hovedinntrykket er at fremdriften i mange saker kunne vært bedre. Vi må komme i gang med etterforskning raskt og den må fortsette i et godt nok tempo, sier Elnæs.
Men hun mener også at samfunnet har et ansvar.
– Det er viktig at privatpersoner tar dette problemet på alvor. Andre etater og institusjoner må også gjøre sine tiltak når de har mistanke om at ting ikke er som de skal være, sier Elnæs til NRK.
Fokus på alvorlig mishandling
Visepolitimesteren forteller at alt fra trusler og mindre konflikter til alvorlig mishandling faller under kategorien familievold. De vil derfor i første omgang konsentrere seg om saker under straffelovens paragraf § 219 – mishandling i nære relasjoner.
– Det er primært barn og damer som utsettes for mishandlingen. Det er viktig for oss å få en god behandling av denne typen saker. Vi kan ikke tillate oss noe annet, sier Elnæs.
For hun innrømmer at fornærmede har måttet vente lengre enn fristen som er på 120 dager.
Derfor har politidistriktet nå satt i gang flere tiltak for å bedre situasjonen. Egne jurister er satt av til å jobbe med familievold-saker og det er satt inn en kriminalvakt som skal bistå de operative styrkene.
– Om vi skal gjøre en sentralisering av de alvorlige sakene, slik arbeidsgruppen foreslår, må vi gjøre en grundigere vurdering av først, sier Elnæs.
