Voldsbølgen i Sverige: Derfor rammes de

Intern strid i den kriminelle gjengen «Foxtrotnettverket», og konflikten de har med en rivaliserende gjeng, «Dalen-nettverket» skaper frykt i nabolandet.

Tirsdag eksploderte det igjen i Sverige. Et bolighus ble totalskadet i det som kan ha sin bakgrunn i Foxtrotnettverket.

Det mektige Foxtrotnettverket kan beskrive som en pyramide, hvor medlemmene går gradene fra løpegutter til ledere. I dag består ledergruppen av en liten krets på omtrent ti personer.

Helt på toppen har Rawa Majid, bedre kjent som «Den kurdiske reven» sittet og styrt fra sitt eksil i Tyrkia. Men nå har det oppstått en intern konflikt blant de få som regnes som den innerste krets.

Dette skjer samtidig som Foxtrotnettverket har blitt utfordret av Dalen-nettverket om kontroll på narkotikamarkeder i blant annet Stockholm, Uppsala og Sundsvall.

Men hvorfor har det blitt sånn?

Dårlig integrering og inkludering i innvandrermiljøer

Det er selvsagt ikke slik at alle kriminelle i Sverige kommer fra innvandrermiljøer, men både forskere, politi og politikere peker på at vedvarende dårlig integrering av nyankomne innvandrere til Sverige har skapt grobunn for kriminelle nettverk.

I motsetning til i Norge fikk innvandrere på 70-80-tallet i Sverige i stor grad selv bestemme hvor man skulle bosette seg. Noe forskning fra Universitetet i Oslo har vist har ført til mindre såkalt mikrosegregering enn i Sverige.

Dette endte med at mange flyttet til forstedene og mange områder, spesielt i Malmö, Göteborg og Stockholm, fikk svært høy innvandrertetthet.

Arbeidsledigheten har vært og er høy her. En undersøkelse fra det svenske Statistiska Centralbyrån, viste at arbeidsledigheten hos utenlandsfødte i Sverige er 16,1 prosent, motsvarende 4,7 prosent blant mennesker født i Sverige.

I tillegg har det lenge vært færre og mindre absolutte språkkrav for å få oppholdstillatelse i Sverige enn i de nordiske nabolandene. Først i 2027 vil det bli innført konkrete språkkrav for opphold i Sverige.

I enkelte boområder, som for eksempel Herrgården i Rosengård i Malmö, er det mellom 90 og 95 prosent av innbyggerne som har en annen opprinnelse enn svensk eller har to utenlandsfødte foreldre.

Utenforskapet og segregasjonen er sett på som noe det viktigste å få brutt ned, skal man få gjort noe med volden i Sverige.

Kilder tett på de kriminelle miljøene forteller at det i enkelte innvandrermiljø hvor integreringen har vært dårlig, gjerne er lett å rekruttere spesielt barn og unge med lovnader om raske penger og status i gjengen.

Men det er forsket veldig lite i Sverige på hvilken bakgrunn de kriminelle har. Avisen Expressen kartla i 2017 192 gjengkriminelle. Deres funn var at 40 prosent var født i utlandet. 82 prosent hadde foreldre født i utlandet og 94 prosent hadde minst én utenlandsfødt forelder.

Rekruttering av unge lovbrytere

«Att brösta en fyra för att bli en hundragubbe» er et etablert uttrykk i kriminelle miljøer i Sverige.

Straffen for alvorlige forbrytelser, ja til og med drap, straffes med ungdomsfengsel hvis lovbryteren er under atten år. Derfor er det populært i de kriminelle nettverkene å rekrutterer ungdommer.

De brukes til å begå den mest alvorlige kriminaliteten, selv drap. Hvis de blir tatt, vanker det maksimalt fire, gjerne mindre, år i ungdomsfengsel.

På den andre siden av fengselsstraffen venter belønning i form av fullverdig medlemskap i gjengen, penger og beskyttelse.

Dermed må man «brösta», altså komme seg igjennom, de fire årene for å bli en hundre prosent fullverdig medlem av gjengen.

Den svenske regjeringen har begynt et arbeid for å se på hvordan man kan høyne straffene for unge lovbrytere. Så sent som i fjor ble maksstraffen for personer mellom 18 og 20 år doblet.

Ungdomsproblemet

Mangelen på god nok språkopplæring og få ressurser i skoler, spesielt i forstedene, fører også til at mange ungdommer faller utenfor.

Noen av de som faller ut av skolesystemet fanges opp av idrettsmiljøer, men ikke alle. Og skal man tro kilder i politiet og andre som kjenner gjengmiljøenes indre liv godt, er disse ungdommene særlig utsatt for å bli forsøkt rekruttert til kriminelle nettverk.

Politiet påpeker også selv at barn går lettere under radaren, nettopp fordi de er barn.

Kilder har fortalt NRK om at de nyrekrutterte gjengen anser kan begå de mest alvorlige handlingene, som drap, får en meget enkel våpenopplæring og dårlige instrukser.

På grunn av den begrensede våpentreningen, ender det ikke alltid bra. Det er stor risiko for at barn- og unge som får et våpen i hånden de ikke vet hvordan skal brukes, ender med å skade andre enn den eller de som oppdraget gikk ut på å skade.

Taushetskulturen

Det finnes eksempler på folk som ligger skuddskadet i sykehussengen, som åpenbart så hvem som avfyrte skuddene mot dem. Men når politiet kommer på besøk er det slettet fra minnet.

Taushetskulturen står sterkt i de kriminelle miljøene i Sverige. Det å fortelle hva man har sett eller opplevd er forbundet med trusler mot seg selv eller familien.

Dermed sliter politiet med å trenge inn i de kriminelle miljøene. Det er vanskelig å etterforske drap og vold, og man er avhengig av overvåkningskamera eller tilfeldig forbipasserende som har sett noe.

Taushetskulturen beskrives ofte som selve ryggmargen i de kriminelle nettverkene.

Når frustrasjonen tar overhånd

En boligfasade pepres med skudd. En bombe detoneres i et portrom. Alt virker som skremmende hendelser for de som bor i huset.

Dette er ofte uttrykk for frustrasjon i de kriminelle nettverkene. Det dreier seg som regel om at man er på jakt etter en konkret person.

Men hvis personen ikke er å finne – så angriper man heller boligen der man tror personen bor. Enten for å skremme vedkommende til å forstå at det er noen som er på jakt etter ham (ja, det er nærmest utelukkende menn), eller skremme ham ut.

De nye ofrene i denne bølgen

Som en forlengelse av disse frustrasjonsskytingene ser man også at det i denne voldsbølgen har vært en ny type ofre.

En mor til en gjengleder ble drept i Uppsala.

Når de kriminelle nettverkene ikke får tak i personene de ønsker å ha tak i, så går de heller etter noen lettere ofre.

Da er det gjerne slektninger eller andre som står gjenglederne nær som er måltavlen.

Hvorfor kriger de?

Det er først og fremst kontroll på narkotikanettverk og hevn som er årsak til drapene og volden.

Mange år med lav oppfølging av unge lovbrytere i Sverige, en taushetskultur politiet har slitt med å trenge igjennom og muligheten til å forebygge samt hindre nyrekruttering, har gjort at problemet har spredt seg og vokst seg stort.

Det spekuleres i om den pågående konflikten i Foxtrot-nettverket kan være starten på slutten for dem, men samtidig står minst 40 andre kriminelle nettverket klare til å ta over.

Ingen løsning?

For ett år siden fikk Sverige en ny regjering som vant valget på lovnader om å bryte utenforskapet og få bukt med kriminaliteten. Arbeidet er startet, med lovnader om strengere straffer, mer politi, mer overvåkning og egne visitasjonssoner.

Samtidig etterlyses det en økt satsing på sosialtjenesten og skoleverket som kan bidra til å forhindre at unge rekrutteres.

Men at det skal løse seg på noen måneder, er det ingen som tror.

Den eneste trøsten for svensker flest er at volden fortsatt – stort sett – holder seg i de kriminelle nettverkene. Men spredningen ut i det offentlige rom med en større gruppe mulig ofre gir grunn til bekymring.