Tidligere gjengtopp om ungdomskriminalitet: – Nå er det krise

Mikael Niaz Ali (44) har et bekymret uttrykk i ansiktet.

– Det er krise fordi vi mister stadig flere av barna våre ut i kriminalitet.

Det milde fjeset vitner lite fortiden hans.

På starten av 2000-tallet var han en fryktet torpedo og en sentral person i den beryktede kriminelle gjengen Young Guns i Oslo.

Han smuglet og solgte narkotika.

Hentet penger. Krevde penger. Var voldelig.

– Jeg drev med alt du kan tenke deg innenfor det kriminelle, omtrent.

Og han var en del av en brutal gjengkrig. Der folk ble skutt og drept.

Han var delaktig i kidnappinger og tortur.

– Det var jo ganske groteske ting som skjedde.

Men for mange år siden bestemte han seg for å legge det kriminelle livet bak seg.

I dag jobber han som konsulent og foredragsholder.

Og han hjelper ungdom som ønsker seg ut av kriminalitet.

– Det er ungdom som raner ungdom. Flere som går med kniv. Yngre som begår alvorligere voldshandlinger.

– Det er en skremmende utvikling.

Skyldes ikke bare fattigdom

Mikael har sin egen historie om hvordan han kom inn i kriminalitet.

Med norsk mor og far fra Pakistan var etternavnet Ali.

Fra første skoledag ble han mobbet. Kalt «Pakkis». Han følte seg utenfor.

– Jeg søkte andre miljøer der jeg ble sett og jeg fikk anerkjennelse.

Det begynte med butikktyverier. Så stjal han biler. Han endte opp som gjengkriminell.

Og han frykter det kan skje med flere.

Ifølge Oslo-politiet økte antall anmeldelser av vold- og vinningskriminalitet blant barn og unge kraftig i fjor.

1795 mellom 10 og 17 år ble registrert med ett eller flere forhold.

Økningen var størst i alderen 10–14 år.

– Fattigdom er en viktig årsak, men ikke alene, mener Mikael.

Mange av dem han snakker med har lignende forhistorier som han selv.

– Barn og unge føler seg alene og søker da inn mot andre miljøer der de blir sett og tatt imot.

– Gjenger og kriminelle miljøer tar de som samfunnet ellers ikke vil ha.

Men hvordan kan et barn ned i 10-årsalderen komme inn i kriminalitet?

– De kan ha kriminelle søsken som de ser opp til og blir dratt med.

En skremmende fryktkultur

Flere av dem som er anmeldt for en straffbar handling, blir anmeldt igjen.

217 personer under 18 år ble i fjor registrert med fire eller flere anmeldelser for straffbare forhold. Det er 105 flere enn året før.

Mikael er skremt over utviklingen.

– Det må satses mer ressurser for å stoppe disse.

Og tallet på anmeldelser mot 10–17 åringer for bæring av kniv og andre våpen, ble nesten doblet i Oslo i fjor.

Den tidligere gjengtoppen tror de bevæpner seg fordi de er redde. Som en av ungdommene han snakket med.

– Han gikk med kniv fordi han var nervøs når han skulle følge lillesøsteren sin på trening.

– Det er en fryktkultur som er skremmende.

Mikael mener det haster å ta tak i det. Før det er for sent.

For han vet godt hvor vanskelig det er å komme seg ut.

Vendepunktet

Mange av årene Mikael var en del av Young Guns, var det gjengkrig i Oslo.

Og interne konflikter.

Mikael var veldig voldelig. Kapabel til å gjøre nesten hva som helst.

Det var krangling om penger. Mistenksomhet. Grådighet.

Brødre ble fiender.

– Det brorskapet jeg trodde på, ideologien at vi holder sammen og støtter hverandre, viste seg å være bare falskt.

Vendepunktet for Ali kom i 2009.

En god venn ble skutt og drept – lederen i Young Guns.

Selv ble han frikjent for to drapsforsøk

Og midt oppi det hele skulle han bli far.

Han så for seg tre alternativer.

– Enten havner jeg i forvaring for drap. Eller så havner i psykiatrien eller blir drept selv.

Han bestemte seg for å trekke seg ut. Å oppsøke hjelp.

Skjerpet politiinnsats

Tidligere denne måneden varslet Oslo-politiet skjerpet innsats i utvalgte områder av byen i kampen mot kriminalitet.

– Jeg tenker det er på overtid, men det er kjempebra at de nå gjør det, sier Mikael.

For at politiet skal lykkes med satsingen, mener han politiet må bygge relasjoner til de unge som bor der.

– Kontinuitet over år. Ikke bare være der en kort periode, og så bare forsvinne igjen.

At de skaper tillit slik at ungdom oppsøker en politibetjent de kjenner, hvis de trenger noen å snakke med.

Han trekker frem et eksempel.

En ungdom selger narkotika. Politiet kommer på døren og har razzia. Ungdommen ser mor og far gråte. Det setter støkk i ungdommen.

Og kan oppleves som veldig voldsomt.

Etter sånne opplevelser kan ungdom få litt motivasjon til å trekke seg ut av kriminalitet.

Da er det viktig at de kan snakke med en de har tillit til, mener Mikael.

– Motivasjon hos ungdom er ferskvare.

Han har ingen tro på hardere straffer.

– Vi må jobbe forebyggende. Vi må jobbe direkte inn og ta de kriminelle og organiserte gjengene. Og så må vi jobbe med ettervern.

Mikael mener det må lages individuelle handlingsplaner for oppfølging av unge kriminelle.

Og han etterlyser nye lover.

– Blant annet for å sikre ettervern av unge lovbrytere.

Han mener det også haster med en hurtigdomstol for ungdom slik at saker raskt kommer opp for retten.

– Svært bekymringsfullt

Justisdepartementet mener det er svært bekymringsfullt at barn og unge mellom 10 og 17 år begår alvorlige lovbrudd.

– Barn og unges lovbrudd går ofte ut over andre barn og skaper utrygghet i nærmiljøet, sier senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Merete Romestrand.

Ifølge departementet er det en liten gruppe som begår gjentatt kriminalitet og som står for mye av økningen for aldersgruppen.

– Selv om barn og unge begår lovbrudd, betyr det slett ikke at de er «tapt».

For å snu utviklingen, mener departementet det er viktig at det jobbes på tvers av sektorer og at kommunen har en sentral rolle, særlig for de under 15 år.

– Jo tidligere dette arbeidet starter og jo raskere tiltak blir iverksatt, desto større er sannsynligheten for å lykkes.

Når det gjelder hurtigdomstol for unge, må det en lovendring til. Et forslag om dette har vært ute på høring.

– I høringen er det også foreslått endringer som skal styrke ettervernet for unge domfelte.

Saken er nå til behandling i departementet, og det tas sikte på å fremme et forslag for Stortinget før sommeren.

Tung vei ut

Å komme seg ut av miljøet var tøft.

Mikael fant på dårlige unnskyldninger for å ikke bli med på ting. Isolerte seg.

Han oppsøkte først fastlege. Fikk hjelp til å kutte ut rusen. Kokainen.

Han gikk i terapi hos Alternativ til Vold for å bli mindre voldelig.

Så på kurs hos Nav for å komme seg tilbake til samfunnet og få en jobb.

Men å trekke seg ut var vanskeligere enn han hadde trodd.

– Det var ensomhet og mye frustrasjon.

Etter dommer for blant annet grov vold, ran og trusler hadde han opparbeidet seg en stor gjeld til staten.

Han hadde tilbakefall. I et svakt øyeblikk ønsket han seg tilbake.

Men en klar beskjed fra en av lederne i Young Guns ble enden på visa.

– Bror. Du har trukket deg ut. Hold deg ute nå.

– Vi har ikke flere barn å miste

Over 11 år er gått siden Mikael la gjenglivet og kriminaliteten bak seg.

Men fortiden har satt sine spor.

Han sliter med ting han har gjort mot sine tidligere ofre.

– Det er mye skyldfølelse. Det er mye skam.

Men han er takknemlig for at han kom seg ut av miljøet. Og for hjelpen han nå får av Røde Kors sitt tilbud «Nettverk etter soning».

Rådet han gir egne og andre barn og ungdom for å styre unna kriminalitet, er enkelt.

Men kan samtidig være vanskelig.

– Tør å si nei. Ikke bli med på det og snakk med en voksen som du stoler på.

Ifølge rapporten fra Oslo kommune og politiet er rundt 97 prosent av barn mellom 10 og 17 år ikke er registrert med kriminalitet.

Likevel mener Mikael Niaz Ali at det haster med handling og nye lover for våre barn og ungdoms fremtid.

– Vi har ikke flere barn å miste.