– Vi har lært fra andre mennesker som har vært utsatt for krig eller terror at det er veldig viktig med et oppfølgingsapparat. Det apparatet eksisterer ikke lenger, sier Trond Henry Blattmann, leder for Den nasjonale støttegruppen
– Forsinket sorgreaksjon
Om halvannen måned er det tre år siden terroraksjonene på Utøya og i regjeringskvartalet der 77 mennesker ble drept og mange skadd.
I dagene og månedene etter terrorangrepet ble det satt i gang omfattende tiltak for å ta vare på ofre og etterlatte, både i kommunene, skolen og helsevesenet.
– I to og et halvt år har vi hatt et massivt medietrykk, noe som forsinker sorgreaksjonen voldsomt. Mange det har gått bra med fram til nå, har fått backlash. Det er mange som ringer og forteller at nå er livet vanskelig, forteller Blattmann.
Mangler oppfølgingsplan
Han sier han ønsker å mane skole, helsevesen, kommunene og arbeidsgivere til å forstå at selv om det snart er tre år siden terrorangrepet, er det først nå den virkelige sorgprosessen kan sette i gang for mange.
– Vi har nå samme helsetilbud og tilgang på psykolog som resten av samfunnet. Skolene har ingen som helst oppfølgingsplan eller tilbud ut over helsesøster. Og dem er det veldig få av, og de har ofte små stillinger. Og ikke mange fastleger vet noen ting om dette, sier Blattmann.