– Det er klart, hvis noen banker deg, så tar du jo igjen!
– Men hvor stopper det? Skal det bare fortsette for alltid? Hva hvis du tar feil person? Og du kan ikke mene at det er greit å knivstikke noen fordi de har banka deg...
Diskusjonen går varmt mellom ungdommer på Agenda X, Antirasistisk Senters ungdomsklubb i Oslo.
Ungdom og kriminalitet er et tema de har sterke meninger om.
Opplever mest kriminalitet
I januar kom nye tall: 60 prosent av 16-19-åringer hadde opplevd kriminalitet det siste året. En tredjedel av dem var utsatt for vold.
Over 24.000 personer har svart i den første nasjonale trygghetsundersøkelsen noensinne. Rundt 1900 av dem ungdom.
Målet er å vise reell forekomst av kriminalitet i Norge.
Tallene gjelder hele landet. Og de viser også at de som er aller mest utsatt, er minoritetsungdom. Dem er det aller flest av i Oslo. Så tallene kan være høyere der.
Det tror i hvert fall Mahdi Bilal (18). Som ung tenåring flytta han fra Nord-Norge til Oslo. Det ble en brå overgang.
– Jeg ble møtt med litt mer sånn… hardhendt fasade. Fordi «kidsa» mener de må være hardhendte. De må være harde, fordi livet er hardt. De må være steinkalde, sier han.
Han mener en del ungdom ser opp til kriminelle, at det er folk som har status og penger. At mye av kriminaliteten unge opplever, er begått av andre unge.
Mahdi Bilal med Kristine Tønnevold, verneombud og ansvarlig for sosiale aktiviteter ved Agenda X
Foto: Jenny Dahl Bakken / NRKTabu å snakke om
Det tror også Saiida Mohamud (18) og Mia Prestø (18).
– Mange kriminelle ting er normalisert blant unge. Man tenker kanskje ikke at det er så alvorlig som det faktisk er. Fordi det er så mange som gjør det, sier Mia.
De er myndige nå, og går på videregående. Der er det ikke kult å gjøre kriminelle ting. Og det er ikke noe som snakkes om.
– På vår skole i hvert fall, hvis noen har opplevd kriminalitet, eller gjort det selv.. så er det i hvert fall ingen som snakker om det. Det er mer litt tabu, tror Saiida.
Trusler preller av
Mahdi mener det er litt av problemet: at kriminalitet er så normalisert, samtidig som man ikke snakker nok om konsekvensene.
Han mener løsninga ligger i å snakke direkte med de som er innblanda. Å få dem til å tenke over hva det gjør med dem å leve i kriminalitet.
Mange av de som driver med kriminalitet, er opptatt av status og respekt, tror han. Trusler om fengsel preller av: er du i opposisjon til autoriteter, bryr du deg ikke om politiet.
Men han tror også de er redde for hva som kan skje med dem.
Inn i angsten
Og løsninga ligger i å ta tak i den redselen, mener Mahdi. Snakke om de mentale konsekvensene. Gå inn i angsten.
For bak den tøffe fasaden tror han mange av dem ligger våkne om natta, med en gnagende uro for hva de er involvert i.
– Når du fokuserer på helsekonsekvensene for dem, da blir de litt mer sårbare. De tenker, «hei, det er ikke bare jeg som tenker på det. Jeg er ikke alene,» tror Mahdi.
Han kaller det å snu bordet: få dem det gjelder til å reflektere over det de driver med.
Mahdi (18) vil være et godt forbilde. Det var han ikke da han var yngre, sier han. Da opplevde han at flere venner ble innblanda i kriminalitet.
Foto: Jenny Dahl Bakken / NRKRinger ikke politiet
Undersøkelsen viser også at ungdom er de som er mest redd for å bli utsatt for kriminalitet. Og de som i størst grad blir det. Men få anmelder det de opplever.
Mia og Saiida tror de vet hvorfor.
– Hvis du ikke føler deg trygg når politiet er i nærheten, så er ikke de det første du tenker på når du selv skal søke trygghet, sier Mia.
De trekker fram at mange minoritetsgutter opplever å bli stansa av politiet gang på gang. Det svekker tilliten, mener de.
Selv om trygghetsundersøkelsen viser at folk generelt har høy tillit til politiet, er det noe lavere tillit blant ungdom med innvandrerbakgrunn.
Saiida tror det fører til at ungdom med minoritetsbakgrunn ikke ringer politiet når de opplever kriminalitet.
– Kanskje de tror det er dem som har gjort noe galt. Bare ved å se på dem, måten de er kledd på, måten de ser ut. Det er jo ikke greit, det, sier hun.
– Interessante tall
Leder Rune Swahn for politiets forebyggende enhet i Oslo sier han gjerne skulle satt seg ned og snakka med ungdommene.
Og han understreker at det er viktig at politiet forklarer hvorfor de er der de er, og hvorfor de gjør som de gjør på oppdrag.
– Så er det viktig å si at disse uttalelsene heldigvis ikke er representative, sier han.
Politidirektoratet mener tallene i trygghetsundersøkelsen er interessante, og vil gå nærmere inn i rapporten, sier de.
De oppfordrer alle som opplever kriminalitet til å anmelde.
