Disse gutta mener de har blitt stoppet av politiet uten grunn

– Jeg kan ikke telle det. Det går ikke, det er for mange ganger, sier Julas Kwasi Lunan Akvama.

Han er 25 år, bor i kollektiv med kompiser på Majorstua i Oslo og jobber som assistent ved en skole for hørselshemmede.

Opp gjennom oppveksten har politiet stoppet han flere ganger.

Det oppleves som at han blir stoppet på grunn av sin hudfarge.

– Folk tar det til seg. Man tenker at det da er noe galt med hudfargen deres. Det tenkte jeg da jeg var barn og fikk høre at mine norske venner ikke ble stoppa, men at jeg ble stoppa, sier han.

Blir stoppet oftere enn etnisk norske

En nordisk undersøkelse fra 2019 slo fast at minoritetsungdom oftere blir stoppet av politiet uten å få forklart hvorfor.

Undersøkelsen viser at det oftest skjer gutter i alderen 16 til 25 år.

– Det at det har skjedd så ofte at man blir vant til det, er det groveste. Du vet aldri hvorfor, det er aldri noe hvorfor, sier Karl Oskar Larsen Klazai (25).

Han er artist fra Oslo og ble sist stoppet av politiet i høst.

Det hadde vært en slåsskamp ved St. Hanshaugen og han var i området med noen kompiser.

– De skulle høre om vi hadde gjort det. Det er slitsomt ass, sier han.

Vil hindre at folk blir stoppet uten grunn

Neste år starter et pilotprosjekt i Oslo, som skal se nærmere på politiets personkontroller.

Ordningen innebærer at alle som blir kontrollert, skal kunne få en kvittering som sier hvorfor man ble stoppet.

Partiet SV fikk også gjennomslag for et prøveprosjekt om ordningen i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene for 2022.

De vil ha dette som en fast ordning, fordi de mener at det kan hindre at unge med minoritetsbakgrunn blir stoppet uten grunn.

Nå skal en arbeidsgruppe se på hvordan dette løses i praksis.

– Dette vil være med på å synliggjøre den usynlige diskrimineringen som veldig mange opplever, sier Marian Hussein i SV.

Dette vil bidra til reell statistikk og ikke bare enkelthistorier, mener hun.

Oslo-politiet har i samarbeid med Oslo kommune allerede satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på dette.

Ordning med bismak

Advokat Awon Amidu (30) ble over fem år stoppet ti ganger i politikontroller.

Han ble diskriminert av politiet i Trondheim etter å ha blitt stoppet i politikontroller langt oftere enn normalt.

Det er konklusjonen fra Diskrimineringsnemnda.

I rapporten mener de det er diskriminering på grunn av etnisitet.

Amidu er født i et annet land, men kom til Norge og Trondheim som barn.

Han mener en kvitteringsordning kan være bra, men aller mest fordi man nå kan få et tall på hvor ofte det skjer.

– Du kan si at kvitteringsordningen er et steg i riktig retning, men i lys av passiviteten fra norske myndigheter så kommer den med bismak for min del, sier han.

Han skulle ønske den kom på plass for mange år siden.

I tillegg er han bekymret for om en slik ordning vil fungere.

– Hvis de tenker at det vil gjøre det enklere for folk å klage, og da lettere for dem å få oversikt over diskriminering, så vil jo det være avhengig av at den enkelte nettopp velger å følge opp.

For han er sikker på at da han var 16 år, ville han ha kastet de to-tre første kvitteringene i søpla.

– Det er heller ikke naturlig for en 16-åring å gå frem og tilbake med politiet i skriftlig form, og å kontakte spesialenheten eller andre myndigheter kan jo være skummelt, mener han.

Hvilken personlighet skal jeg ha i dag?

Julas husker en gang han ble stoppet av politiet spesielt godt. Han hadde pyntet seg.

– Jeg var 18 eller 19 år. Jeg hadde på meg dress og tenkte at jeg ikke kom til å bli stoppet i det hele tatt, sier han.

Det var sent på kvelden, men dressen føltes ut som en slags «kamuflasje» for å se mer «ordentlig ut», ifølge Julas.

– Det var litt rart. Jeg tenkte jo at nå er jeg finstelt og jeg ser bra ut. Da følte jeg at det ble bekrefta at jeg ble stoppet for hudfargen min, sier han.

I tillegg tenker han på de gangene han ble stoppet på vei til og fra baskettrening.

– Det er helt sjukt. Du kan rutinene. Du vet at de skal spørre om hva du har i sekken, og hva som skjer og hvor du kom fra, sier Julas.

Også Karl Oskar har opplevd å bli stoppet flere ganger, spesielt når han kjører bilen til moren.

Julas og Karl Oskar står sammen på en fotballbane i Oslo. De snakker om når de ble stoppet sist, men de greier også å le av temaet.

– Hvilken karakter skal jeg være i dag. Skal jeg skru på en sånn supernorsk stemme, sier Karl Oskar til Julas om de gangene han har blitt stoppet.

Julas ler godt og svarer:

– Ja, sånn halla, hvordan står det til, hei!

– Ja, svare på innpust og sånn, du vet de greiene der, sier Karl Oskar og ler.

Frykter avstand til folk

Politiet i Oslo skal se på hvordan de kan skal styrke tilliten i møte med minoritetsungdom.

De er positive til å teste ut kvitteringsordning, men også bekymret.

– Hvis politiet blir pålagt å tilby alle som snakker med politiet en kvittering, så ligger det litt i sakens natur at en sånn type dialog, kan skape større avstand til folk, sier Rune Swahn.

Han jobber som leder av forebyggende enhet i Oslo politidistrikt.

Ifølge lederen har politiet det samme ønsket som de som argumenterer for en kvitteringsordning.

– Vi skal ha en god praksis i møte med publikum og kontrollene våre. Det skal være en kontrollpraksis som ikke er diskriminerende eller skjev, sier Swahn.

– Snakk med alle sammen på samme måte

Advokaten fra Trondheim, som selv har opplevd å bli diskriminert, er delvis enig med politiet.

For en del av jobben til politiet er å kunne ha kontakt med folk.

– Det er i praksis en glidende overgang mellom kontroll, og vanlig kontakt. Sistnevnte kan være helt greit i en del situasjoner, samtidig som det kan være vanskelig for den enkelte å skille de to fra hverandre, sier Awon.

Og denne kontakten bør i det minste være lik, mener Julas.

– Snakk med alle sammen på samme måte, med samme respekt, sier 25-åringen.