Møtet mellom rovdyr og menneske skjedde på en myr ikke langt fra hovedstaden, midt i Østmarka.
For fugle- og fotoentusiasten Rine Grue Carlsen ble den planlagte turen til en orrfuglleik noe helt annet enn ventet:
Nær på
– Jeg satt foran teltet i utkanten av myra og lurte på om det ville dukke opp noen orrfugler denne kvelden, selv om selve spillet foregår om morgenen.
Så hørte jeg en lyd og tenkte ”hmm, det skal jo være ulv også her i Østmarka…” I det jeg løfter blikket, ser jeg to ulver komme imot meg.
- Les også: Slik lykkes du på orrfuglleik
Hun mener de to dyrene bare var omtrent 30 meter unna. Det var helt tydelig at de to ulvene ikke hadde sett henne.
– Jeg tenkte jeg ikke akkurat trengte å få dem helt opp i fanget, så jeg kremtet litt diskret. Da stoppet de, snudde, og luntet inn i skogen, forteller hun.
– Wow! Jeg har sett ulv! var den eneste tanken som sto igjen i hodet mitt.
- Les også: Her er Østmark-ulven
Men ulveopplevelsen der mellom Skålsjøen og Elvåga var ikke over. Bare noen få sekunder senere hørte Carlsen flere lyder.
– Det hørte noen lyder bak meg, spratt opp og snudde meg. Der strøk det en ulv forbi på bare 20 meters hold, forteller hun. Den andre ulven sto på en liten haug et stykke unna og kikket rett på henne.
– Nysgjerrige valper
– Jeg gjetter på at dette var to fjorårsvalper. Unge dyr er ofte svært nysgjerrige, og de er heller ikke spesielt sky.
Det sier Asle Stokkereit, viltforvalter i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Han sier bildet folk flest har av ulv som fryktsomme villmarksdyr, stemmer dårlig. Selv om bare de mest forsiktige dyrene har overlevd i Skandinavia tidligere, er oppførselen de viste her i Østmarka forleden helt typisk:
– De trakk seg unna, men kom tilbake for å finne ut mer.
Angriper ikke
– Var Carlsen i fare?
– Nei, slett ikke. Mennesket er ikke noe byttedyr for ulv, slår han fast. Stokkereit sier det heller ikke finnes noen kjente tilfeller der ulv har angrepet mennesker, selv om de rimelig ofte har kommet tett innpå dem.
– Angrep har bare skjedd i tilfeller som i Canada, der folk har matet ulvene. Da blir mennesker synonymt med mat, og da kan det gå galt, sier han.
Ikke redd
Carlsen forteller at hun ikke ble spesielt redd av nærkontakten.
– Nei, jeg ble ikke så redd der og da, men jeg ble litt bekymret for om de skulle komme helt inntil meg. Det virket absolutt som om de ikke så meg.
Hun er likevel ikke mer bekymret etter ulvemøtet enn at hun absolutt vil dra på tur igjen.
Bare noen dager etter dro hun ut på en ny tur til en orrfuglleik, der vi møter henne. Denne gangen kom det bare fugler, slik planen jo var også for den forrige turen.
Nye spor
Et slags bevis fant vi likevel: En diger ulvelort midt på en blåmerket sti.
Rine Grue Carlsen er svært glad i å fotografere, men typisk nok lå kameraet i sekken da ulvene viste seg.
– Ganske irriterende, fastslår hun, vel vitende om at det kan bli svært, svært lenge til neste gang hun får en slik spesiell opplevelse.