Håndballens farao

– Dette er min sport, slår Hassan Moustafa (79) fast der han sitter på et luksushotell i Basel.

På mange måter har han også rett. Når inneværende presidentperiode er ferdig om to år, har han sittet på toppen av pyramiden til Det internasjonale håndballforbundet (IHF) i 25 år.

Fem ganger er han blitt gjenvalgt, de tre siste gangene uten motkandidat.

Han styrer et forbund med 209 medlemsland, flere land enn det er medlemmer i FN.

Samtidig som Norge så langt har dominert i VM på hjemmebane, er det i kulissene en lang rekke anklager og hendelser som setter IHF i et ubehagelig lys.

Det er ikke ofte Moustafa stiller opp til intervjuer. Men i dette intervjuet med NRK, DR og SVT svarer han på en rekke kontroversielle temaer:

1. Den omstridte Sepp Blatter-metoden for å sikre seg støtte.
2. En lederstil hvor mye makt er samlet hos tre egyptere.
3. Utdelingen av «wildcards» til land som ikke er kvalifisert til VM.

Blatter-metoden

Den tidligere presidenten i Det internasjonale fotballforbundet ble beskyldt for å øke antall medlemsland for så dele ut store pengesummer i utviklingsstøtte. På denne måten skal Sepp Blatter ha kjøpt seg makt.

Siden Moustafa tok over IHF, har forbundet økt antall medlemsland fra 137 til 209.

– Hvis du først har kvantitet, vil kvaliteten komme, mener Moustafa.

Hvert år deler de ut flere titalls millioner i utviklingsstøtte til en lang rekke land.

– Vi betaler alt, fra a til å. Det betyr at disse landene ikke trenger å betale for fly og opphold. De får også lommepenger og alt de trenger. Vi i IHF har penger, vi bruker dem på å utvikle og promotere sporten vår, sier Moustafa med stolthet i stemmen.

Han understreker at dette er noe han er stolt av, og at dette for alltid vil være hans ettermæle.

Blatter ble etter hvert utestengt fra fotballen. Moustafa, som ble valgt to år etter Blatter, sitter fortsatt trygt på sitt kontor i Basel når NRK møter ham.

Internasjonal direktør i Play the Game, Jens Sejer Andersen, mener det ikke er problematisk at et forbund prøver å utvikle idretten gjennom å tildele penger. Men:

– Det blir problematisk hvis utviklingsmidlene deles ut uten transparente kriterier eller uten en oppfølging på om pengene brukes som de er tiltenkt. Da blir pengene et instrument som presidenten kan dele ut til sine allierte.

Play the Game er en dansk organisasjon som jobber for demokrati, etiske standarder og godt styresett i internasjonal idrett.

NRK har gjentatte ganger spurt IHF om å få oversikt over disse midlene. Hva går pengene til? Hvor mye er det snakk om? Hvordan følger IHF opp pengebruken?

Vi har ikke fått noen svar på de spørsmålene.

– Hårreisende urettferdig

På siste IHF-kongress, i november i år, hadde 190 land stemmerett. Mange av disse landene mottar støtte fra IHF, men Moustafa avviser at han kjøper seg stemmer.

– Vi har bestemt, eller jeg som president har bestemt, at vi ikke liker at medlemsland som ikke er aktive skal få stemme. Vi vil ikke at folk skal tro at jeg bare ønsker å ønske antall medlemmer som støtter meg på kongressen, sier Moustafa.

For å være et aktivt medlemsland, og dermed har stemmerett på kongressen, må kun ett av følgende kriterier oppfylles:

• De har håndballaktivitet i landet
• De har interesseparter i landet, for eksempel organisasjoner, trenere, dommere og spillere.
• De har kommunikasjon med sitt kontinentale forbund og IHF.

– Det er hårreisende urettferdig at de over 800.000 håndballspillerne i Tyskland har én stemme på kongressen til IHF, mens de meget få spillerne i Guatemala og Belize også har en stemme hver, sier Andersen i Play the Game.

Diktatorisk lederstil?

På sine sider har Play the Game en løpende oversikt over hvor godt styresett det er i store idrettsforbund. Der får IHF en score på 37 av 100 mulige poeng på godt styresett. Til sammenligning får Fifa 61 av 100 poeng i den samme oversikten.

På kongressen i november brukte IHF under tre minutter på å vrake et forslag fra Sverige om en demokratisk endring. De brukte over 12 minutter på å presentere luksushoteller og severdigheter fra Egypt, Moustafas hjemland, der neste IHF-kongress skal holdes.

Andersen kaller Moustafas lederstil for diktatorisk.

– Det er en perlerekke av eksempler hvor det er helt tydelig at Hassan Moustafa suverent og egenhendig bestemmer hva som skjer i IHF, sier Andersen.

Han nevner et eksempel fra IHFs kongress i 2009. Dette var sist Moustafa ble utfordret om presidentvervet. Da motkandidaten gikk på podiet for å holde sin tale, virket plutselig ikke mikrofonen. Hassan Moustafa vant valget.

Etter nederlaget sa motkandidaten, Jean Kaiser, følgende i et intervju med Berliner Zeitung:

– Hver gang noe ikke passet Moustafa ble mikrofonen slått av. Det var som et Muppet-show.

– En mann som har samlet så mye makt i sine hender er det dumt å være i åpen opposisjon til hvis man fortsatt ønsker å avholde mesterskap eller sitte i viktige komiteer, mener Andersen.

Andersen peker også på at det er problematisk at IHF ikke har noen tidsbegrensning for hvor lenge en president kan sitte.

– All erfaring viser at desto lengre du sitter som president som er preget av en familiekultur og monopol i sin sport, desto sterkere makt kan du bygge opp. Det gjør en president i stand til å plassere sine lojale støttespillere i nøkkelposter, sier Andersen, før han kommer med en dyster spådom:

– Til slutt er det ikke lenger noen som tør å snakke mot presidenten.

I en e-post til NRK avviser IHF kritikken fra Andersen. De ønsker ikke å kommentere påstandene om at Moustafa har en diktatorisk lederstil, men sier at det alltid er et styre eller annet organ som tar avgjørelsene, ikke Hassan Moustafa alene.

– Presidenten pleier å avstå fra å stemme, noe som gir styremedlemmene full frihet til å ta avgjørelser. (...) Det har aldri vært en del av vårt regelverk at man skal ha tidsbegrensninger på hvor lenge man kan sitte. Det er ikke en familiekultur her og vi har ikke monopol på håndballen, sier IHF.

Etisk leder er tidligere klubbkamerat

På kontoret i Basel sitter Moustafa rundt et stort bord når vi møter han i september. I glasskap langs veggene er gamle medaljer, trofeer og plaketter fra ulike verdensmesterskap.

Denne dagen har han invitert en rekke presidenter fra europeiske håndballforbund til kontoret. Det er åpent hus. Rundt bordet sitter de og diskuterer håndballens fremtid.

Plutselig blir også NRK invitert inn og plassert rundt bordet. Vi hører på en diskusjon om hvordan Latvia har løst problemer med ungdomsrekruttering og hvilke økonomiske utfordringer de har i forbundet i Moldova.

Ved siden av Moustafa sitter Amal Khalifa. Hun er generalsekretær i IHF og fra Egypt, akkurat som presidenten.

Også lederen av etisk komite, Hussein Moustafa Fathy, er fra Egypt. Han har tette bånd til presidenten.

I flere år spilte Hussein Moustafa Fathy og Hassan Moustafa på samme lag. Fathy var også både generalsekretær og visepresident mens Hassan Moustafa var president i det egyptiske håndballforbundet.

Dette er altså mannen som har det øverste ansvaret for å undersøke dersom presidenten har brutt med IHFs egne retningslinjer. Men IHF ser ingen problemer i de tette båndene mellom de to.

– Hussein Fathy er også en dommer i idrettens voldgiftsrett som beviser hans legitimitet, innleder Moustafa.

– Alle saker som kommer til komiteen behandles av et panel på tre personer. I løpet av sin tid som leder har Fathy vært involvert i behandlingen av tre saker. Han har trukket seg fra å behandle andre saker på grunn av interessekonflikter, hevder presidenten.

Wildcards til nasjoner som ikke er kvalifisert

I 2017 tok det norske herrelandslaget sølv i VM i Frankrike. Det til tross for at de ikke egentlig var kvalifisert til mesterskapet.

IHF har nemlig en tradisjon for å dele ut wildcards til VM, altså en VM-plass til lag som ikke kom seg gjennom den opprinnelige kvalifiseringen.

Også denne praksisen er blitt møtt med heftig kritikk.

I 2015 ble Australia utestengt fra VM selv om landet hadde kvalifisert seg. Ifølge IHF var det en rekke kriterier Australia ikke oppfylte. Inn kom isteden håndballstormakten Tyskland.

I 2021 følte Grønland seg ranet da deres kvalifiseringsturnering ble avlyst på grunn av korona. IHF ga plassen til USA. Grunnen? Blant annet ville TV-markedet kunne utvides ytterligere med deltakelse fra en viktig aktør i «utviklingen av håndball verden over», ifølge IHF.

– Om det er det bra for håndballsporten? Det er nok bra fra et forretningsperspektiv. Men det er utrolig dårlig fra et sportslig perspektiv. Samtidig er det stor usikkerhet rundt hvordan beslutningene tas om hvem som blir med, sier Jens Sejer Andersen.

Men for Moustafa gir wildcards-ordningen mening.

– Det er ingen krav for å få wildcards. Du må velge slik at du får en sterk turnering. Navnet på landet/klubben og ferdighetene er viktig når vi deler ut wildcards, forklarer Moustafa og legger til:

– Det handler om hva VM trenger.

Under årets VM har IHF igjen fått kritikk. For to år siden vedtok de å øke antall VM-nasjoner fra 24 til 32. Norge gikk ut av gruppespillet med 59 flere scorede mål enn innslupne.

– Når forskjellene blir så store, så har det ikke noe i VM å gjøre. Å øke fra 24 til 32 lag syns jeg er altfor mye. Selv om grunntanken er å spre håndballen, hører ikke dette hjemme i et mesterskap. Hassan Moustafa og IHF har en våt drøm om at USA skal ta håndballen til seg. Frem til det skjer, har ikke dette noe for seg, sa TV 2s håndballekspert Bent Svele til NRK tidligere i mesterskap.

Ikke overraskende er Moustafa uenig.

– Vi har gjort håndballen mer global med å øke til 32 lag i både senior-, junior- og ungdomsmesterskap.

– Håndball er blitt mer og mer populært i hele verden, med større tilskuertall, flere TV-seere og enorm utvikling på sosiale medier, særlig for den yngre generasjonen. Det viser at regelendringene til IHF holder håndballens utvikling på rett spor, sier han.

Om to år, når hans nåværende presidentperiode går ut, har Hassan Moustafa rundet 80 år. Han har sittet siden år 2000. Likevel er det ikke sikkert at håndballforbundet da skal få en ny president.

– Jeg vet ikke om jeg stiller til gjenvalg enda. Jeg har vært president i 23 år og jeg vet ikke hvordan situasjonen blir og hva som skjer. Jeg har to år til nå, så skal jeg bestemme meg innen den tid.