Drømmen på is

«Last opp».

Slik starter historien om hockeysensasjonen Mathias Emilio Pettersen. Den tidligere eliteseriespilleren Flemming Pettersen har over årene innsett at sønnen har et enormt potensial med skøyter på beina, og nå har han endelig blitt overtalt av junior til at det kanskje er på tide å vise det frem til omverdenen.

Den seks minutter lange snutten suser opp på Youtube. Snutten av en 10 år gammel Mathias Emilio Pettersen som danser rundt motspillere, og klasker pucker i nettet bak to og tre år eldre gutter.

• Se Youtube-videoen under:

Han synes det er kult at en video av han ligger ute på Youtube, men tenker ikke noe særlig mer over det der han sitter på gutterommet i Oslo. Veggene er tapetsert med hockeyplakater, og det er spesielt to som skiller seg ut.

Den ene av Calgary Flames-spiller Jarome Iginla, mannen som i sommer la opp med uvirkelige 1554 NHL-kamper under beltet. Den andre av Pittsburgh Penguins-spiller Sidney Crosby, kanskje det største hockeytalentet verden har sett. To forbilder på to favorittlag.

Lite vet 10-åringen om at han en dag skal få dra på seg den samme drakta som en av dem.

– Mathias Emilio?!

Ropet kommer fra stua, og 10-åringen sprinter ned trappa. Der lyser dataskjermen opp. Youtube-videoen har allerede spredd seg i rekordfart.

Tusen avspillinger. Dagen etter står det ti tusen. Så hundre tusen, og avspillingene fortsetter å øke. I kommentarfeltet er folk sjokkert og begeistret over det norske talentet.

«Utrolig». «Ustoppelig!». «Hendene hans er fra en annen planet». «Signer han med en gang ...». «Han kommer til å bli valgt først i 2018-draften».

– Hadde gjort det igjen

Slik ble altså en 10 år gammel gutt fra Manglerud kjent over hele verden som det neste store innen ishockey. Et hockey-vidunderbarn.

For de fleste hadde det vært i overkant mye press på et par unge skuldre, men ikke for Mathias Emilio Pettersen.

– Jeg syntes det var kult å bli kjent på den måten, jeg. Jeg hadde jo ikke sosiale medier og sånn ennå, men det var folk som kom opp til meg å sa det var kult. Så det ble ganske mye oppmerksomhet. Det gjorde kanskje at jeg hadde litt stort press på meg til tider, men jeg har alltid taklet det bra, sier han.

I årene etter fortsetter Flemming å legge ut videosnutter av sønnen, og avspillingsmåleren raser av gårde på dem også.

– Det hjalp til med å «kickstarte» karrieren min i USA, fordi folk så hva jeg kunne. Om jeg kunne dratt tilbake i tid, og gjort alt igjen, så da hadde vi nok fortsatt lagt ut den videoen, forteller Mathias Emilio Pettersen.

Flyttet alene til USA som 14-åring

Pettersen har aldri vært redd for å skille seg ut, eller for å ta risikable valg. Det var langt fra noen garanti at han skulle komme dit han er i dag da han flyttet over Atlanterhavet som 14-åring.

Likevel dro han helt på egen hånd over dammen for å leve ut hockeydrømmen. Han hadde spilt noen turneringer i USA fra før, og treneren hans under de turneringene var i tillegg trener for et hockeyakademi i Connecticut.

Tilbudet kom kjapt da han så hva unggutten fra Norge kunne gjøre på isen.

– Da jeg fikk den sjansen, følte jeg nesten ikke at jeg hadde noe valg. Jeg måtte gjøre det, sier han.

I to år gikk Manglerud-gutten på South Kent High School. Han studerte der, bodde på skolen, og spilte ishockey stort sett hver dag.

– Det har vært drømmen å spille i USA siden jeg var liten, og jeg har elsket det landet her siden første gang jeg var her. Det er så kult, så annerledes. Og så passer jeg perfekt i hockeyen de spiller her, sier han.

Pettersen spiller ving, og er ikke så veldig ulik Mats Zuccarello som spillertype. Han er kvikk på skøytene, flink til å finne medspillerne med finurlige pasninger, og har et godt håndleddsskudd.

Han spiller også med en helt essensiell energi på isen. En energi som har gitt mindre spillere som Martin St. Louis og Mats Zuccarello lange og suksessrike karrierer i NHL. For Pettersen har ikke noen voldsom fysikk, og derfor var det viktig å tilpasse seg spillestilen i statene tidlig.

– Det var de to årene jeg virkelig lærte hvordan jeg skulle spille hockey i USA. Den intensiteten vi hadde på trening og i kamper er selve grunnlaget i amerikansk hockey. Det gjorde meg klar til å spille på et høyere nivå, sier han.

Tok store steg i juniorligaen

Og det tok ikke lang tid før han fikk muligheten. I 2016 bestemte USHL-laget (den øverste juniorligaen i USA) Omaha Lancers seg for å ofre et 1.-rundevalg i draften for å skaffe seg signaturen til den talentfulle nordmannen.

Hans første sesong i Nebraska ble dog nordmannens første smak på en nedtur.

Lancers havnet nemlig tredje sist i divisjonen, og var sjanseløse på sluttspillplass. Til tross for de begredelige resultatene vartet dog Pettersen opp med 10 mål og 17 målgivende pasninger.

Ikke fantastisk poengsnitt, men likevel bra av en førsteårsspiller.

– Det første året mitt var litt tungt, men jeg var jo veldig ung. En av de yngste i ligaen faktisk, og jeg følte jeg hadde en god sesong i forhold til laget jeg var på, sier han.

Planen var hele tiden å bli i Omaha, men i juni rinngte det en telefon fra Michigan. Muskegon Lumberjacks hadde blitt så imponert over hva nordmannen gjorde mot dem, at de valgte å bytte bort to draftvalg for å få den kvikke vingen til kystbyen.

Og da tok det virkelig av for Mathias Emilio Pettersen. Mens han leverte 27 målpoeng for Omaha sesongen i forveien, nærmest doblet han det for Muskegon. 14 mål og 32 målgivende var nok til å hjelpe laget til sluttspillet – og nok til at større lag fikk øynene opp for nordmannen.

– Det sykeste jeg har opplevd

I sommer tok han derimot det største steget så langt i karrieren.

«Den som velger Pettersen får et helvetes stort talent», skrev hockeysiden Eliteprospects. Andre var derimot ikke helt enige, og The Athletic kalte Pettersen for et «langskudd».

Men av og til sitter langskuddene limt oppe i krysset. Og laget som tok sjansen på nordmannen, var laget fra plakaten på gutterommet åtte år tidligere: Calgary Flames.

– Da jeg hørte at Calgary hadde draftet meg ... Det var så mye følelser. Det er det sykeste jeg har opplevd i hele mitt liv, sier Pettersen.

Flames valgte Pettersen med det 167. valget, i den nest siste draftrunden.

– Det er et lag jeg har sett på så lenge, og så valgte de meg, liksom. Det er veldig stort. Det har alltid vært en drøm for meg å bli draftet. Det viser at det jeg har gjort opp til nå har fungert.

Men det er nå den virkelige jobben begynner for Pettersen.

Nå åpnes nemlig et tre år langt NHL-vindu. Tre år til å imponere Calgary med spill i collegeligaen, eller på deres treningsleir. Hvis ikke Pettersen har signert kontrakt med NHL-laget innen han fyller 21 år, legges den amerikanske hockeydrømmen på is.

– Når er det realistisk å spille for Calgary?

– Akkurat det spørsmålet er ganske vanskelig å svare på. Nå er det jo helt opp til dem, og alt du kan gjøre er å spille så bra du kan, og vise at du kan spille på det nivået. Jeg kommer til å jobbe knallhardt for å nå det målet, og forhåpentligvis gir dem meg sjansen.

Tror på ny norsk NHL-helt

Ishockeyekspert Ole Eskild Dahlstrøm har fulgt karrieren til Pettersen på nært hold siden han var liten, og den tidligere TV 2-eksperten har tro på at Mathias Emilio Pettersen kan være Norges neste store NHL-spiller.

– Jeg tror han kan slå gjennom i USA. Ligaen han spiller i er veldig god, og veldig proff, så det er mange om beinet. Men med litt flyt kan det gå, sier Dahlstrøm.

Han har latt seg imponere av ferdighetene til den unge Manglerud-gutten.

– Han er en spesiell gutt med spesielle ferdigheter. Han har et helt enormt repertoar på skøyter, og han har alle de viktigste ferdighetene for å lykkes. Det er spillere som han man reiser seg opp på tribunen og applauderer for. Hvis han nå leverer over en hel sesong, tror jeg han kommer til å få sjansen for Calgary, sier han.

Men for å få den sjansen, er det spesielt fire andre spillere han må utkonkurrere.

For Calgary draftet ikke bare Pettersen i år. De håndplukket også fire andre supertalenter. Dmitri Zavgorodny fra Russland, Milos Roman og Martin Pospísil fra Slovakia, og Demetrios Koumontzis fra USA. Fire nye potensielle lagkamerater, men også fire nye konkurrenter.

For Flames har neppe plass til alle fem.

Zavgorodny spiller for Rimouski i den kanadiske juniorligaen, og har 34 målpoeng på 28 kamper denne sesongen. Roman spiller i samme liga, men for Vancouver Giants (29 poeng på 28 kamper). Landsmannen Pospisil spiller fremdeles i den amerikanske juniorligaen, der Pettersen spilte i fjor (31 poeng på 17 kamper). Koumontziz har så langt åtte målpoeng for Arizona State i collegeligaen.

Det er spillerne og prestasjonene Pettersen må toppe for å bli Calgary Flames-spiller.

Imponerer på college

Jobben må gjøres for collegelaget til Universitetet i Denver; Denver Pioneers. Pettersen knyttet seg til universitetet nesten allerede før han rakk å lande i USA som 14-åring. Planen var hele tiden å starte på college i Colorado, uavhengig av om han ble draftet til NHL eller ikke.

I vår kunne han endelig signere brevet som gjorde han spilleklar for et av de beste lagene i college-hockey.

Og collegekarrieren har tatt helt av fra første stund. Allerede i sin første måned som Denver-spiller ble han kåret til månedens nykommer i divisjonen. Etter 16 kamper er han delt poengkonge (17 målpoeng) på det yngste laget i NCAAs 1. divisjon.

– Det har gått litt over alle forventninger, men jeg har jobbet knallhardt for å komme dit jeg er nå. Nå prøver jeg bare å holde meg i den bobla jeg er i, sier han.

Denver er akkurat nå rangert som det 7. beste laget i hele USA, og målet for sesongen er klokkeklart:

– Vi skal vinne. Det er mange som ikke hadde troa på oss i år fordi vi er så unge, men vi vet vi kan slå hvem som helst, sier den selvsikre 18-åringen.

I desember har han også rukket en tur til Tyskland, der han har vært med Norges U20-landslag til B-VM. 18-åringen herjet, og stod for tre mål og tre målgivende pasninger på fire kamper. Norge endte på bronseplass.

Det spås dermed en lys fremtid for unggutten – også på det norske A-landslaget. Men lengre enn «Frozen Four»-sluttspillet i april neste år tenker han ikke ennå. De siste årene har han blitt omtalt i media som «hockeyens Martin Ødegaard» og «den nye Zucca». Nå følger i tillegg favorittlaget Calgary Flames han med argusøyne.

Det er mye press på unge skuldre, men å ikke lykkes med hockey er ikke engang et alternativ for 18-åringen.

– Jeg har ingen plan B. Jeg elsker hockey, og jeg kommer til å jobbe knallhardt for å oppnå drømmen min. Og uansett hvor jeg spiller, så kommer jeg til å være glad, så lenge jeg spiller hockey.

• Les også: «Nye Zucca» herjer i USA: – Det er slike spillere vi trenger på landslaget