eBfKgLkneqU
Foto: Alfredo Falcone / ALFREDO FALCONE

Den opprørske milliardæren som endret svømmesporten

Sammen med verdens beste svømmere tok en kontroversiell, ukrainsk businessmann opp kampen mot idrettens eget «pampestyre». Det ble startskuddet for svømmesportens revolusjon.

Flammer, spektakulære lysshow, en ettertraktet DJ, en ekstatisk speaker og en overdådig TV-produksjon – midt i underholdningsmetropolen Las Vegas.

Det høres kanskje ikke ut som et svømmestevne?

Men akkurat slik var den, fjorårets finale i den private svømmeligaen International Swimming League (ISL).

Akkurat nå er 300 av verdens beste svømmere samlet i Budapest, i gang med en ny sesong.

Og i kulissene sitter en styrtrik 54 år gammel ukrainer og gliser, fordi han er i ferd med å endre hele svømmesporten.

Konstantin Grigorishin

Grigorisjin så først investeringen i svømming som veldedighet. Et tiår senere har det blitt et forretningsprosjekt.

Foto: Cafaro/Lapresse

Kontroversiell

Konstantin Grigorisjin er trolig et ukjent navn for nordmenn flest, men litt lenger øst på verdenskartet har denne mannen gjort seg bemerket på godt og vondt.

Han har tjent store penger etter mange år i energibransjen i Russland og Ukraina, og er av internasjonale medier beskrevet som frittalende og politisk kontroversiell.

Ukraineren skal ha vært nær alliert av minst tre ukrainske presidenter, samtidig som han har avdekket korrupsjon og fått en rekke fiender blant hjemlandets toppledere.

Da Grigorisjin bodde i Moskva ble han anklaget for skatteunndragelse på nesten hundre millioner kroner, noe han selv benektet, før han flyttet tilbake til Ukraina i 2015. Da fremdeles på «the international wanted list», ifølge russiske myndigheter.

Samtidig som dette foregikk, hadde svømmehobbyen hans begynt å utvikle seg til noe mer; til en lidenskap.

Grigorisjin har forklart at da hans åtte år gamle sønn begynte med svømming ble han selv interessert. I begynnelsen var han med for å holde seg i form og følge opp sønnen, men etter hvert begynte han å lure.

Han stilte seg selv tre spørsmål:

«Hvorfor er svømming en så populær sport, men konkurransene så kjedelige?».

«Hvorfor er det ingen penger i en så populær sport?»

Og til sist;

«Er det mulig å fikse situasjonen?».

De samme spørsmålene begynte svømmerne selv å stille seg.

knNz-6uB7is

ISL-grunnleggeren mener deres konkurranseformat gir publikum en helt unik og spennende seeropplevelse.

Foto: Gian Mattia D'Alberto

Opprør

– Det har vært en stagnasjon i svømmesporten. De har gjort det samme i 30 år, sier Aleksander Hetland.

Dette har plaget svømmerne i lengre tid. Hetland var selv en av toppsvømmerne som for flere år siden skrev under på et slags opprop i håp om endring.

De var forberedt på å ta et oppgjør med FINA, det internasjonale svømmeforbundet. For utøverne begynte å bli mektig lei, og hovedsakelig av to årsaker.

Hetland

Aleksander Hetland svømte inn til VM-gull i 2012. Ha la opp kort tid etterpå.

Foto: MURAD SEZER / Reuters

For det første mente de svømmesporten var lite publikumsvennlig og hadde stått stille i mange tiår.

Dét til tross for at svømming er blant de tre mest populære TV-idrettene når det er OL. Men utenom OL har publikumsinteressen vært laber på verdensbasis.

Konkurranseformene og rammene var akkurat slik de alltid hadde vært. Mens man så utvikling og nyskaping i andre idretter, var et internasjonalt svømmestevne i 2015 tilnærmet identisk med et stevne i 1985. Konkurransene var lange og pausene enda lengre.

– Et VM i svømming varer i åtte dager. Da er det mye tid til premieutdelinger og mye som kommer i tillegg til det aktive. Idrett er jo underholdning, så da må man gjøre det underholdende å se på, sier Henrik Christiansen, Norges beste svømmer de siste årene.

UP8P8EmIQBA

FINAs ledelse, med president Julio Maglione (t.h.) i spissen, har blitt omtalt som et pampestyre av egne utøvere.

Foto: Zoltan Balogh / AP

Misnøye

Og dessuten: Utøverne var lei av det de opplevde som et gammeldags pampevelde.

Ytterst få svømmere, kun de aller beste, kunne leve av idretten. FINA får økonomisk støtte fra de nasjonale forbundene og sitter på TV-rettighetene til konkurranser og mesterskap.

De forvalter enorme summer, men har fått kritikk for måten de fordeler ressursene på.

– Utøverne har følt at mye har gått til byråkrati og mye til toppene i stedet for å fordeles slik at flere svømmere kan leve av sporten, forklarer Hetland.

Ifølge ham har økonomisk usikkerhet lenge vært «the big issue» i svømmemiljøet, og mange har opplevd pengefordelingen som urettferdig.

Derfor passet det godt at en uredd milliardær hadde fått øynene opp for nettopp svømming.

-bvq-gfovu4

Australske Cate Campbell og Sarah Sjöström i duell under finalen av ISL i Las Vegas i fjor. Svensken vant konkurransen og ble med det ISLs mest verdifulle (MVP) utøver.

Foto: Gian Mattia D'Alberto

Entreprenør

– Han er veldig entreprenør, og kommer med nye ideer hele tiden, beskriver Sarah Sjöström.

Den svenske svømmestjernen har møtt 54-åringen flere ganger, og forteller at de deler interesser også utenfor bassenget, som god mat og vin.

Hun er tydelig fascinert av at en som «oppdaget» svømming i voksen alder kan ha et så stort engasjement for idretten, og takker Grigorisjin for karrierens kanskje «heftigste idrettsopplevelse».

– Jeg har aldri vært så nervøs i hele mitt liv, fordi man kjenner et annet press og en ekstrem vilje til å prestere for laget.

Hun snakker om da hun svømte Energy Standard inn til seier i Las Vegas i desember, og kunne heve det aller første ISL-trofeet.

I dag er Sjöström en av ukrainerens viktigste støttespillere. Dem har han fått mange av.

Men som i politikken har han også fått fiender i svømmemiljøet. Og siden Grigorisjin så smått begynte å privatisere svømmesporten, har FINA vært hans største motstander.

Trusler

Det startet med at han grunnla Sjöströms lag, Energy Standard, i 2012. Sju år og flere nye topplag senere ble den private svømmeligaen, ISL (International Swimming League), etablert.

Selv om Grigorisjin grunnla ligaen, er ISLs viktigste budskap at det er laget av svømmerne, for svømmerne. For uten de største svømmeprofilene i ryggen hadde neppe en privat svømmeliga fått fotfeste.

Et opprør blant utøverne var allerede i emning, og ønsket etter endring stort. Med Grigorisjins ressurser og handlekraft kunne de sammen ta opp kampen mot det etablerte. Og mot FINA – en av flere organisasjoner ukraineren beskriver som utdatert, altfor byråkratisk og diktatorisk.

– Vi har ventet på denne typen endring i noen år, og nå er vi midt i en revolusjon av svømmesporten, sa den olympiske mesteren Katinka Hosszú da hun og to andre svømmere saksøkte FINA i 2018.

Da hadde nemlig FINA advart svømmere om å delta i ISL og truet med å utestenge dem fra blant annet OL om de gjorde det.

Hetland forklarer at FINA tidlig prøvde å stikke kjepper i hjulene for ISL, og at forholdet dem imellom var betent.

– FINA mente det var ulovlig for utøvere å delta i den private ligaen, men endte opp med å gi seg på det fordi de beste svømmerne sa: «OK, da boikotter vi dere».

Kontraster

FINA innså at de måtte føye seg.

I januar i fjor sa de at svømmere kunne delta på uavhengige arrangement. Samme år ble den første ISL-sesongen, en slags prøvesesong, gjennomført, og med stor suksess.

Så godt som alle de store svømmeprofilene deltok i den private ligaen, i tillegg til de tradisjonelle FINA-konkurransene.

Men kontrastene kunne knapt vært større.

cOoOzFU1NMw

I tillegg til at konkurranseformatet er unikt i den private svømmeligaen, brukes det også mye ressurser på showet rundt det sportslige for å «gire opp» publikum.

Foto: MARK RALSTON / AFP

For å gjøre arrangementene mer publikums- og TV-vennlige endret ISL hele svømmeformatet. I stedet for at stevner varer hele dagen i mange dager blir de unnagjort på fire timer fordelt på to dager. Konkurransene er også lagt til storbyer, de er lagbaserte og plassering er viktigere enn tid.

I tillegg er showet rundt selve svømmingen; lyskasterne, flammene, musikken, speakerne og stemningen; lagt til rette for en best mulig seeropplevelse.

Flere sammenligner ISL med mesterligaen i fotball, Diamond League i friidrett eller Grand Slam i tennis. Og selv om premiepengene ikke er på samme nivå riktig ennå, er de økonomiske rammene langt bedre enn svømmerne har vært vant med.

Det mener i alle fall svenske Sjöström, som forrige sesong ble den mestvinnende og best betalte utøveren i ISL etter å ha svømt inn 1,3 millioner kroner bare i premiepenger.

I tillegg til premiepengene får også samtlige ISL-svømmere en grunnlønn på 140 000 kroner i året fordelt over ti måneder.

– Dette betyr at flere svømmere vil kunne ha mulighet til å leve av svømmingen. Det har vært bra prispenger til de som tar medalje i mesterskap, men nå er det virkelig en stor bredde av svømmere som kan få en bra lønn, og det hever konkurransen, sier hun.

Penger

Penger er også noe av årsaken til at den svenske svømmestjernen vurderer å nedprioritere fremtidige OL.

I OL er det ingen premiepenger. Utøvere som gjør det bra får riktignok en økt markedsverdi, men det tror svensken vil gjelde i ISL også.

Sjöström har aldri sagt at hun kommer til å droppe OL, men at ISL kan bli hennes hovedprioritet. Og akkurat dét, at ikke OL er det gjeveste og mest hellige, er en høyst uvanlig ytring fra en toppidrettsutøver.

– For meg er det viktig å tjene penger på det jeg gjør. Jeg vet at det kontroversielt å si, men for meg kjennes det viktig, sier hun.

KUSMp2ucDx4

Sarah Sjöström svømte inn til OL-gull på 100 meter butterfly i Rio de Janeiro i 2016.

Foto: Matt Slocum / Ap

Kanskje har hun blitt farget av ISL-grunnleggeren; en høylytt kritiker av IOC (Den internasjonale olympiske komité). Grigorisjin mener nemlig at komiteen ikke har respekt for utøverne, ei heller behandler dem som partnere.

– De (utøverne) er alle frilansere, uten forsikring eller garantier, og de må være som religiøse fanatikere av den olympiske bevegelsen, har 54-åringen uttalt til SportsPro.

Men så har kanskje den styrtrike ukraineren også en viss interesse av at profiler som Sjöström fronter ISL, den private ligaen han har investert i, fremfor de tradisjonelle mesterskapene.

For det som i utgangspunktet var et veldedighetsprosjekt for ukraineren, har et tiår senere blitt et forretningsprosjekt.

OL

For Tomoe Zenimoto Hvas, den norske Bærumsvømmeren som denne helgen debuterte for det amerikanske ISL-laget LA Current, er ikke den private ligaen noen hovedprioritet. I alle fall ikke ennå.

– Sarah Sjöström har jo VM og OL-gull, verdensrekord, hun har jo alt mulig. Det er veldig lett for henne å si at hun setter mer pris på ISL. For meg er det fortsatt OL og VM som er prioriteringen og som jeg gleder meg mest til, sier 20-åringen.

HuqVP-vsyWc

Norske Tomoe Zenimoto Hvas debuterte i ISL denne helgen og imponerte med en 2. plass på 200 meter medley.

Foto: Fredrik Hagen

Akkurat nå er både han og Sjöström i Budapest i det som omtales som «ISL-boblen». På grunn av pandemien har alle FINA-stevner blitt utsatt til neste år, mens den private svømmeligaens sesong er komprimert til fem uker under strenge smittevernregler i Budapest.

For det norske svømmehåpet er det en mulighet til å matche seg mot verdens aller beste, få et større kontaktnett og ikke minst tjene gode penger.

Opplegget er helprofesjonelt, og Hvas opplever at ISL viser mer kjærlighet til utøverne og setter mer pris på dem enn det FINA gjør. 20-åringen tror svømmernes eget forbund har en lang vei å gå for å vinne tilbake respekten til de største stjernene.

Forbedring

Likevel; ting er i ferd med å skje, også utover den private svømmeligaen.

For i fjor kom FINA med Championships Swim Series, noe som kunne virke som et forsøk på å speile ISL-formatet, med mer TV-vennlige konkurranser og en rausere pott med premiepenger.

40aE4U63Pyk

Grigorisjin blir hyllet av svømmestjernene etter å ha fått verdens første profesjonelle svømmeliga opp og stå.

Foto: AFP

Det utøverne lenge har betraktet som et «pampestyre» ser ut til å ha fått seg et ordentlig spark bak.

– FINA har virkelig forbedret seg. De har tatt et steg i riktig retning, og det er det ikke sikkert de hadde gjort om ikke ISL hadde kommet på banen, sier Sjöström.

For et tiår siden stilte Konstantin Grigorisjin seg selv tre spørsmål; hvorfor svømmekonkurransene var så kjedelige, hvorfor det ikke var penger å tjene i svømming og om det var mulig å fikse situasjonen.

Nå ser det ut til at han kan ha fått svaret.

  • NRK har henvendt seg til FINA og fremlagt de kritiske påstandene som kommer frem i denne reportasjen. FINA har foreløpig ikke svart på NRKs henvendelse.
Yk54mw_yBMk

Svømmerne ønsket en endring og fornying av svømmesporten. Kanskje har de allerede fått ønsket oppfylt.

Foto: MARK RALSTON / AFP