Basketens poengkonge: Eksepsjonell og forhatt

Du ser ham på banen: Nesten to meter høy, i rødt og svart med nummer tretten på brystet, med det karakteristiske skjegget og de utallige kroppsfintene.

«The Beard» blir han kalt. Født i Los Angeles, men det er i Houston, Texas han regjerer.

Én-mot-én: Ballen går frem og tilbake gjennom beina til Harden, ett skritt til siden, en forsvarer ut av balanse, ett steg tilbake og skudd – en ny trepoenger suser gjennom nettmaskene.

I forrige sesong endte Harden med over ett poeng i snitt per minutt i grunnspillet. Flest i ligaen for andre år på rad. Og de fleste poengene skaffet han nærmest på egen hånd.

Hvordan klarer han egentlig det?

Han går også under navnet «Chef Harden». Et kallenavn han har fått ettersom han stadig finner nye oppskrifter for å lykkes i NBA. Harden er en matematiker i basket-verden.

Én-mot-én igjen: Et steg til venstre, frem og tilbake, frem og tilbake. Forsvarsspilleren rygger. Harden repeterer. Så tar han en piruett, et kjapt steg tilbake - vekk med forsvareren. Skudd - rett i kurven.

«He's cooking it up again», sier NBA-kommentatoren mens Harden feirer slik bare Harden gjør: Han holder frem den ene hånden og rører med den andre. Han «koker det» rett og slett opp.

Så hvorfor har folk fått nok?

«Spill ballen, ikke vær ego»

Etter flere år der samspill, pasninger og bevegelse uten ball har vært mantraet for de beste NBA-lagene, er det en ny voksende trend.

En type offensivt spill som vekker kritikk, blir elsket og forhatt.

Rockets gjør nemlig noe som bryter med alle prinsippene i lagidretten.

«Spill ballen, ikke vær ego».

En velkjent frase sagt av utallige idrettsutøvere i lagidretten, men er det alltid det riktige?

Ikke for James Harden og Houston Rockets.

De gjør nemlig det stikk motsatte:

«Ikke spill ballen, vær ego».

Det har gjort Harden til den farligste poengsankeren i verden akkurat nå. Til stor glede for noen. Til stor frustrasjon for andre.

Laget dyrker eneren

Istedenfor å spille ballen til lagkameraten, skal lagkameraten spille Harden god.

Her er såkalt «isolering» et ord du må notere deg.

Det handler enkelt og greit om å rydde banen, så én spiller skal få plass til å spille én mot én. De andre står og venter i farlige posisjoner, gjerne ut mot sidene av banen og lager vei.

Kort sagt: «Unna vei, her kommer jeg».

Dette er den voksende trenden, og det er slik Houston Rockets bruker Harden. Og lykkes.

Gir du ham nok rom, skyter han trepoengere. Går du for tett, avanserer han mot kurven og skårer. Og setter du to mann på ham, finner han en ledig lagkamerat som står klar til å skyte.

Som grafen viser er det ingen som er i nærheten av antall skuddforsøk av typen driving layup (der han går direkte mot kurven) og step-back (der han tar ett steg tilbake og skyter en trepoenger).

Det er kombinasjonen av disse som gjør ham til den konstante trusselen han er.

Forrige sesong hadde Harden mer enn dobbelt så mange forsøk på uassisterte trepoengere som Kemba Walker, som hadde nest flest i ligaen med sine 439 forsøk. En trepoenger blir registrert som uassistert når spilleren skaper skuddet helt på egen hånd. Spilleren får altså ikke hjelp.

Og hovedgrunnen til at Harden er i en egen liga der? Isolasjonsspillet. Harden kjører nesten 20 slike «ego-angrep» per kamp.

Det er mer enn alle andre lags gjennomsnitt. Altså alle spillerne på et lag kombinert.

Siden NBA begynte å føre statistikk på området i 2013, har ingen spillere gjort flere enn 900 isolasjonsspill i løpet av en enkeltsesong. Frem til forrige sesong, der Harden endte på 1548.

Og i 70 prosent av isolasjonspillene fikk Harden løsnet skudd.

Han ble i løpet av fjorårssesongen spilleren med flest uassisterte trepoengere i NBA-historien.

I en alder av 29 år.

– Det er jo en grunn til at Harden er så god som han er. Det er fordi han er så god til å lese spillet. Det er han alt står på: IQ-en, formen, styrken og ballbehandlingen er helt ekstremt bra, sier Unibets basketekspert Magnus Barstad.

Men flere mener at det Harden gjør er helt på grensen til hva som skal aksepteres.

Utnytter reglene

Kreative trekk, nye bevegelser og step-back-3-poengere fremmer stadig beundring hos publikum.

Samtidig svirrer anklager om skrittfeil, førefeil og beskyldninger om at han utnytter regelverket. Han er en nytenkende kraft i NBA-sirkuset, som også må tåle krass kritikk.

Denne kritikken er basketspilleren selv oppgitt over.

«De trekkene jeg gjør og finner opp, er ikke skrittfeil. Eller noe dommerne, som er betalt masse penger og er de beste på det de gjør, ville kalt skrittfeil. Bare fordi det ser rart eller annerledes ut fra hva verden er vant til. Det kalles å være en skaper. Det kalles å endre spillet. Så lev med det; og forhåpentligvis begynner favorittspillerne dine å gjøre det også», er James Harden sitert på i instagram-innlegget til NBA-teknikktreneren Chris Brickley:

Hvert år eksperimenterer NBA med regelendringer. Dette gjør ligaen for å prøve å gjøre idretten mer underholdende og bedre.

Harden er en mester til å spille på grensen. Kanskje er han den beste spilleren gjennom historien til å utnytte NBA-reglene, mener Barstad.

Og Harden utnytter det ved å dra feil hos motspillerne. Han får hendene deres i kontakt med kroppen sin og sanker straffeskudd som ingen annen.

Dette er mildt sagt kontroversielt.

– Jeg synes han innfører en form for filming, som vi generelt sett har vært spart for i basket. Jeg synes han overdriver til det ekstreme. Jeg sammenligner ham med fotballspilleren Neymar, sier basketekspert og daglig leder i Gimle Bastketballklubb Frederik Gnatt.

Filming er noe alle hater i fotballverdenen. I flere år har brasilianeren Neymar måttet tåle kritikk for overspilling. Samtidig er han blitt beundret for tekniske ferdigheter, driblinger, langskudd, mål.

Akkurat som James Harden.

Det er spillere som provoserer – og briljerer – i sin idrett.

– Han er best til dette i verden og det er en ferdighet han skal ha respekt for, men han er så på grensen når det kommer til skritt, føring og det å dra feil på motstanderen. På grunn av dette er Houston Rockets et av lagene jeg ser minst. Jeg orker det ikke, sier Gnatt.

Og både Harden og Neymar er kjent for å være «ego».

Men hva skjer egentlig når det kommer enda en spiller som ønsker å ha ballen mest mulig?

Dette har skjedd hos Houston Rockets, og kan i høyeste grad påvirke James Harden.

Kamerater i interessekonflikt

Russell Westbrook, som i 2017 ble årets spiller i NBA, er kommet inn dørene fra Oklahoma City Thunder.

Westbrook og Harden spilte sammen i Oklahoma før Harden ble tradet til Rockets i 2012.

For Westbrook er også en spiller som skal ha mye ball. Så hva skjer med laget når to spillere skal være «ego»?

– Jeg er fryktelig spent på å se hvordan de har tenkt å fordele den ballen mellom de to der. For det er ikke et drømmepar på noen som helst måte, sier Barstad.

Ekspertene har ingen problemer med å se at Houston Rockets vil briljere når kun den ene av de to superstjernene er på banen. Problemet er når de skal spille sammen.

– Hvis Westbrook lærer seg å bevege seg uten ball, så kan det bli fantastisk. I tillegg kjenner de hverandre så godt. Jeg har faktisk troen på at de vil finne ut av det, mener Gnatt.

Det er tidlig å si om det nye samarbeidet vil fungere eller ikke, og etter fire kamper i årets sesong står Houston Rockets med ett tap og tre seire.

En kroppsfinte til siden, en forsvarer ut av balanse, et steg til andre siden og sats med samme fot – tre poeng. Først sett i august, og nå igjen flere ganger i forsesongs-kampene. Han er alltid på jakt etter noe nytt, og dette er det siste trekket fra James Harden.

Men det store spørsmålet er om dette og Hardens kreative kraft vil være nok til å sikre Houston Rockets en seier i sluttspillet?

Harden har allerede skrevet seg inn i NBAs historiebøker: Han har blitt årets spiller, vært seks ganger utnevnt på All-NBA-laget og syv ganger All-star-laget. To ganger toppskårer, en gang assistkonge, og en gullmedalje fra OL i 2012.

Likevel er det én ting som fortsatt mangler: En ring. Ringen som NBA-sluttspillvinnere får bære.

I fjorårssesongen tapte Houston Rockets mot Golden State Warriors i western conference playoff-semifinalen. Året før tapte Houston Rockets finalen mot samme lag.

– Jeg mener at spillestilen til Rockets er en av hovedgrunnene til at det ikke kommer til å fungere i sluttspillet. Det blir oftere tøffere fysisk og dommerne tillater mer, sier Gnatt.

I tillegg til dette møtes lagene opptil syv ganger i hver runde. Da lærer man laget å kjenne ekstremt godt, og når spillet baserer seg rundt én hovedperson, kan det oppstå problemer.

– Du kaster litt terning og setter sinnssykt mye på én spiller. Det fungerer rett og slett ikke over fire runder med syv kamper, mener Barstad.

Til tross for at ekspertene tror Houston Rockets vil herje i grunnspillet, føler de seg trygge på at Harden og co. rett og slett blir for ensformig til å kunne lykkes i sluttspillet.

Kanskje kommer sesongen der den allerede legendariske ballkunstneren setter enda flere rekorder – og kroner det hele med en NBA-tittel.

Kanskje kommer sesongen der motstanderne finner ut av Harden og stopper ham.

Kanskje blir Houston Rockets tvunget til å finne en gyllen middelvei:

«Vær ego, men spill ballen».