Utrolig OL-gull for Hegstad Krüger: – Jeg tenkte det var over

– Det er jo et mirakel! Et mirakel på snø, var ordene NRKs kommentator Jann Post brukte til å beskrive det han nettopp hadde sett.

Gullvinneren selv sier dette om å ta OL-gull foran Martin Johnsrud Sundby og Hans Christer Holund:

– Det er helt utrolig å stå på toppen av pallen. Løpet startet jo på verst tenkelig måte.

For Simen Hegstad Krüger falt på vei ut av stadion, brakk en stav og dro ned to russiske løpere. Han brukte flere sekunder på å komme seg løs og tilbake på beina. Da hadde storkanonene allerede fått et forsprang.

– Det var ikke sånn OL skulle starte. Jeg tenkte at det var over. Jeg bomma vel litt på sporet og plutselig lå jeg på magen der, med to russere oppå meg. Det er jo et under at det ikke er mer enn en stav som knekker, forteller han til NRK.

Men dagen er langt fra over. I stedet blir løpet et for historiebøkene. Mesterskapsdebutanten hentet inn en etter en i klassiskdelen på 30-kilometeren med skibyttet. Så tok han igjen teten, og fire kilometer før mål rykket han ifra både lagkamerater og konkurrenter.

Inn mot mål økte han bare. Sundby gikk inn til sølv åtte sekunder bak, mens Holund fulgte like etter til bronse. I målområdet var det ellevill jubel hos de tre og resten av laget.

Emosjonelle

– Det rett og slett bare fantastisk. Selv om jeg har lyst på gull, er dette nesten det samme. Vi er tre gutter fra Oslo som har trent sammen i hele år for dette. Det er emosjonelt å stå på pallen med disse to guttene, sier Sundby til NRK.

– Jeg tror det var ingen i hele verden bortsett fra meg selv som hadde trodd på OL-medalje til meg på denne distansen. Det er helt utrolig. Jeg vil takke mamma og pappa, som har støttet meg hele veien, forteller Holund med tydelig klump i halsen til TVNorge.

– Det er rått å se. De gjorde i dag var helt sykt. Jeg hadde ingen sjanse til å henge på, sier Johannes Høsflot Klæbo, som ble nummer 10, til NRK.

Sist Norge tok både gull, sølv og bronse på en OL-distanse for herrer i langrenn, var i OL i Albertville i 1992.

– Jeg kan ikke huske å ha sett, med det utgangspunktet han fikk i starten og manglende spurtegenskaper, noe så overraskende gull, sier NRKs ekspert Fredrik Aukland.

Får skryt

– Det var en fantastisk dag, oppsummerer en rørt landslagssjef Tor Arne Hetland.

Han kunne ikke lyktes bedre med taktikken han hadde lagt på forhånd – og som løperne fulgte, selv om løpet ikke ble som mange hadde trodd.

For bare Sundby, Klæbo, Holund, Alex Harvey og Dario Cologna klarte å følge tempoet til Iivo Niskanen i starten.

– Feltet sprenges jo i fillebiter allerede på den første runden, kommenterte Jann Post.

Men til slutt ble finnen sliten og da ingen andre ville dra, fikk de selskap av flere andre løpere. Krüger var derimot fortsatt langt bak.

– Det var utfordrende, for man vil ta inn feltet med en gang, men hvis jeg hadde tatt det i et jafs hadde jeg nok få svi for det senere. Heldigvis var det flere jeg kunne få hjelp av, innrømmer han.

Ved halvgått løp og skibytte var det fortsatt 15 sekunder opp til teten. Samtidig ble tempoet senket. Plutselig var 13 mann foran blitt til 18. Og blant dem var Krüger.

Og den taktiske planen til de fire norske lot ikke vente på seg. Ved passering 22,5 kilometer lå de i front sammen med Cologna.

Inspirert av Kalla

– Det er et utrolig syn å se Krüger helt foran nå etter det han opplevde etter 200 meter. Han må jo være sliten, sa Torgeir Bjørn.

– Det var en tøff klassisk del, men da jeg bytta ski var beina plutselig pigge igjen, sier Krüger.

Og han hadde også en egen plan. Inspirert av gårsdagens gullvinner, Charlotte Kalla.

– Jeg visste at min sjanse var å gå litt tidlig. Jeg så jo at Kalla klarte å overraske i går og at det var mulig å gjøre der, så jeg tenkte at det var min mulighet for gullet også. Min sjanse til å bli olympisk mester, forteller 24-åringen fra Oslo.

Lagkameratene lot ham gå, og utfordrerne sleit med å tette luka. De hadde faktisk ingen sjanse til å henge på den norske overraskelsen.

Han fikk først 10 sekunders forsprang. Raskt var han oppe i 20.

– De siste bakkene var tunge, så det er en ubeskrivelig følelse å gå inn til gull.