Tror OL-avstemningen utløser nytt politisk spill

– Det er en lang tradisjon for at man tilsidesetter valgresultatet i folkeavstemninger dersom det blir lav valgdeltagelse. De ganger man har et regelverk er det veldig greit, for da er man enige om spillereglene. Her har man ikke spilleregler, og det danner grunnlag for politisk spill, sier professor Tor Bjørklund.

Sent mandag kveld får vi vite hvor mange av Oslos borgere som ønsker at byen skal søke om vinter-OL i 2022.

Siden det er en rådgivende folkeavstemning er det imidlertid bystyret i Oslo som til syvende og sist avgjør OL-skjebnen.

• Les også: OL-debatt full av paradokser

Stang: – Har lært av Jagland

NRK har i forkant av valget spurt de mest sentrale politikerne i Oslo hvordan de vil forholde seg til resultatet av folkeavstemningen.

Både ordfører Fabian Stang og byrådsleder Stian Berger Røsland sier de ønsker å følge folkeviljen. Byrådslederen sier han «vanskelig kan se for seg at rådet ikke følges», mens ordfører Stang er mer uklar når han får spørsmål om hvilken betydning valgdeltagelsen får.

– Hvis det er ekstremt lav valgdeltagelse, så må bystyret vurdere om det er nok for å gi videre, sier Stang.

Han ønsker imidlertid ikke å tallfeste hva som er «ekstremt lav valgdeltagelse».

– Jeg tror alle politikere har lært av Thorbjørn Jaglands 36,9 at man bør være varsom med å stille ultimativt krav til befolkningen ved valg. Når det er sagt mener jeg vi gjør klokt i å lytte til det rådet vi får gjennom folkeavstemning om Oslo2022, sier han via sin politiske rådgiver Rune Dahl.

Han viser til den tidligere statsministeren som før valget i 1997 satte tallet 36,9 som et minimum av oppslutning Arbeiderpartiet måtte få for at han skulle fortsette som statsminister. I valget fikk han 35,0 prosent oppslutning, og overlot statsministerjobben til Kjell Magne Bondevik (KrF).

Artikkelen fortsetter under bildet

• Ja eller nei til OL? Delta i debatten hos Ytring

– Gir handlingsrom

Det at politikerne ikke i klartekst sier hvordan de vil forholde seg til valgresultatet, bidrar til en viss usikkerhet, mener valgforskerne. Verken Bernt Aardal eller Tor Bjørklund tror nemlig på spesielt høy valgdeltagelse i OL-avstemningen.

Derfor ser Aardal for seg at OL-debatten vil fortsette også etter dagens folkeavstemning.

– Det norske systemet for folkeavstemninger er bare rådgivende, og det gir en god del handlingsrom for politikerne til å tolke folkeavstemningen slik de ønsker. Det er ikke nødvendigvis noe som bidrar til å styrke demokratiet, sier han.

Professoren mener det er en stor mulighet for at resultatet av folkeavstemningen blir tilsidesatt når bystyret til slutt skal vurdere OL-spørsmålet.

– Blir det lav valgdeltagelse, nesten uansett om det blir ja- eller nei-flertall, så er min antagelse at man legger denne til side og at den ikke vil ha noen særlig betydning, sier Aardal.

Han får støtte av Bjørklund.

– Jeg tror helt sikkert det kan bli diskusjoner etter valget. Og man kan vise til mange avstemninger hvor man har satt resultatet til side som følge av lav valgdeltagelse.

Hagen: – Spillereglene er klare

En som imidlertid oppfatter spillereglene som krystallklare, er Fremskrittspartiets Carl I. Hagen. Den gamle stortingsmannen sitter nå i bystyret i Oslo, og var blant de største pådriverne for å be Oslos befolkning si sin mening om OL-valget.

– Vi følger flertallet. Er det flertall mot, så legger vi ballen død, sier Hagen.

Han har ikke vært med på politiske diskusjoner om hvorvidt valgdeltagelsen skal ha noe å si for politikernes videre arbeid med saken. Hagen mener at dersom valgdeltagelsen skal bli vektlagt på noen som helst måte, så må det komme frem før folkeavstemningen.

– Siden dette valget går samtidig som stortingsvalget, så tror jeg på høy valgdeltagelse. Men for meg spiller ikke valgdeltagelsen noen rolle. Det må være et flertall av de avgitte stemmene som svarer ja for at vi skal gå videre med OL-saken, sier Hagen.