Han har alltid virket noe spesiell, Thomas Tuchel. Slik var det fra dag én.
Da tyskeren ble trener for Chelsea i januar, skrev engelsk presse om alle de uvanlige vanene. Her kom en fyr som mediterte hver dag, som leste bøker om arkitektur, og som knapt drakk alkohol.
Dette er ikke normale interesser for en fotballtrener i England. Faktisk fremsto Tuchel som den rake motsetning til sin forgjenger, Frank Lampard. Lampard var en spillerlegende; Tuchel la opp da han var 25 og jobbet i en bar i Stuttgart.
Men trenerbyttet for fire måneder siden vil nå gå inn i historien som et av de beste i engelsk fotballhistorie. Chelsea lå på niendeplass da Tuchel tok over. Siden har de klart topp fire og nådd FA-cupfinalen.
Nå er de altså europeiske mestere i tillegg. Tuchel har vist seg å være en trollmann.
Dette er først og fremst hans triumf.
Foran skjema
Chelsea var tross alt ikke forventet å bestige europatoppen allerede nå. Selv om de brukte 2,5 milliarder kroner på spillere i fjor sommer, var mange av rekruttene unge og fra andre ligaer.
Jo da, de hadde en lovende fremtid, men de ville trenge tid for å tilpasse seg engelsk fotball.
Det var i hvert fall teorien.
Ordet trenere liker å bruke om slike perioder, er «overgangsfase». Begrepet kjøper dem tid og jekker ned forventningene. Det var i en slik periode Lampard befant seg – og på en måte kan det samme sies om Tuchel nå.
Men Tuchel har demonstrert forskjellen på en taktiker i verdensklasse og en klubbhelt som kun har én sesong med Derby County på trener-CV-en.
Det er fortsatt vanskelig å peke på én enkeltspiller som Chelseas store helt. Forsvarerne spiller bra, men ingen skiller seg ut. Fremover er få av spillerne i god form.
Storkjøpet Timo Werner har slitt med selvtilliten hele sesongen, og bommet regelrett på ballen i finalen mot Manchester City i denne finalen. Kai Havertz har kun i det siste vist hva han kan, som da han glei forbi Ederson og scoret vinnermålet.
Vingen Hakim Ziyech har vært opp og ned og startet på benken mot City. Mason Mount har vært stabil og spilte en strålende stiller til Havertz på scoringen – men heller ikke han er en type som scorer 30 mål per sesong.
Chelseas toppscorer i ligaen er faktisk midtbaneankeret Jorginho, med syv mål – alle på straffer.
I mesterligaen er det Olivier Giroud, som er andrevalget på topp.
Det er ikke en av spillerne som er stjernen her. Det er Tuchel.
Tuchels revansj
Det er nemlig selve systemet som har løftet Chelsea til denne bragden. Det er avstanden mellom lagdelene, kampplanene og de taktiske detaljene. Det er justeringene, byttene og de utallige instruksene.
Alt dette er det Tuchel som står bak.
For en revansj dette er for ham. I fjor tapte Tuchel finalen i mesterligaen med Paris Saint-Germain mot Bayern München. Fire måneder senere fikk han sparken – på selveste julaften.
Nå har han ikke bare vunnet finalen, men slått treneren han beundrer mest: Pep Guardiola. Sistnevnte regnes som den fremste av de to, men Tuchel har ikke tapt mot ham på fem kamper nå.
Dette var en ny taktisk triumf for tyskeren.
Mon tro hva Chelseas eier Roman Abramovitsj tenkte der han satt på tribunen i Porto. Det er ingen hemmelighet at han lenge jaktet Guardiola. Selv om russeren vil ha troféer, krever han også at de vinnes med stil – og lite er mer stilfullt en Guardiolas fotball.
Men Tuchel står for en lignende spillestil, og er sannsynligvis det nærmeste Abramovitsj kan komme Guardiola. Nå har Tuchel vist at også han kan levere de store troféene.
Suksess med stil
Faktisk har Tuchel nå oppfylt Abramovitsj sin store drøm. Det var en historisk kveld da Chelsea vant deres første mesterligatittel i 2012, men den gangen gikk de topps ved hjelp av heroisk forsvarsspill.
Der hvor Abramovitsj hadde forestilt seg et lag som vartet opp med flikker og festfotball, kriget de blåkledde seg til seier med taklinger, blokker og klareringer.
Chelsea var aldri favoritter det året, og med god grunn. Finaleseieren mot Bayern München var et mirakel.
Dette Chelsea-laget er langt mer dominante. De vant fortjent i åttedelsfinalen mot de spanske mesterne Atlético Madrid, og de overkjørte Real Madrid i semifinalen. Nå har de i tillegg tatt knekken på Manchester City.
Også her var seieren fortjent. City skapte langt mindre enn forventet, og for Guardiola, som nå må vente enda lenger på sin tredje mesterligatittel, må denne prestasjonen ha vært enorm skuffende.
Dermed har Abramovitsj fått både tittelen og stilkarakterene han krever.
Og da er det vel grunn til å tro at Tuchels kontrakt, som løper ut neste sommer, vil bli forlenget ganske snart.
Lykkeligere enn på lenge
Fremtiden ser nå lys ut i vest-London. Dette laget er fortsatt langt unna å nå sitt potensial, og spesielt spillere som Werner og Christian Pulisic har mye å gå på.
Det ryktes også at Chelsea står klar med sjekkheftet når overgangsvinduet åpner. Spesielt en spiss står på ønskelisten.
Men Tuchel vil nok bruke for mye krefter på signeringer akkurat nå. Han har sagt at han er lykkeligere enn på lenge, og at han trives med å kunne fokusere på selve laget, i stedet for å havne i interne maktkamper slik som i PSG.
Han er nok ekstra lykkelig akkurat nå. For Chelseas spillere venter nok en lang fest og en god del liter champagne. Tuchel sier at han kun drikker ved spesielle anledninger.
I kveld har han sannelig gjort seg fortjent til et glass.