Satt ut av kapteinens «pillerus»-historie: – Absurd

– Utenfra høres det hele absurd ut, sier Leni Larsen Kaurin, som spilte EM sammen med Aaltvedt-Rønning i 2009.

– Selv kan jeg ikke sette meg inn i hvordan dette var for Trine å leve eller spille med de smertene hun må ha hatt, legger Kaurin til.

Mandag fortalte den tidligere landslagskapteinen Aaltvedt-Rønning om hvordan hun brukte smertestillende i flere perioder i karrieren, men at EM i 2009 var «helt ekstremt».

– Jeg spilte bare kamper og lå på senga. Da starter dagen med Paralgin forte og brexidol. Om det da er kampdag, så er det kampen, hjem for å spise og så sovepiller, sa Aaltvedt-Rønning.

Overfor Heia Fotball sa Aaltvedt-Rønning at hun havnet i en «pillerus» for å døyve smertene av en kneskade.

– Jeg hadde store problemer etter mesterskapet. Du har gått på en evig rus i en måned. Som man helt oppriktig er på en avvenningsbolk etter, der du får abstinenser for du kjenner på at du ikke får sove uten sovepille, fortalte Aaltvedt-Rønning.

– Gleden var litt mer borte

Lagvenninne Solveig Gulbrandsen husker at hun uttrykket bekymring overfor Aaltvedt-Rønning under mesterskapet i 2009

– Hun hadde jo gått på smertestillende ganske mye, og jeg vet ikke om det var det jeg la merke til. Jeg tror det var mer at jeg så at gleden var litt mer borte.

Gulbrandsen sier at Aaltvedt-Rønning elsket å gi alt som fotballspiller, men at presset hun la på seg selv under EM i 2009 ble for stort og derfor måtte få beskjed.

Og selv om Gulbrandsen også presset seg hardt, vil hun ikke si at det var en utstrakt pillebruk blant alle spillerne på landslaget.

– Jeg kan ikke huske at jeg har noe spesifikt å sette fingeren på for min del i den fasen der. Jeg har ikke innblikk i hva som ble sagt mellom det medisinske apparatet og Trine, sier Gulbrandsen.

– Men det er jo ikke noen tvil om at det kanskje gikk for langt i dette tilfellet, legger hun til.

Anneli Giske, som er utdannet lege, var også en del av EM-troppen i 2009. Hun forteller at hun ikke visste noe om helsetilstanden til andre spillere under mesterskapet, og at det ikke var noe som ble snakket om «i korridorene».

– Jeg opplevde at den oppfølgingen jeg fikk med tanke på belastningsstyring var veldig bra, sier Giske.

– Man strekker strikken langt

Kaurin opplevde heller aldri noe kritikkverdig på landslaget. Men hun kan huske én episode med medisinering gjennom sin lange karriere i ulike proffklubber, som hun har stusset på i ettertid.

I likhet med Aaltvedt-Rønning legger hun også noe av ansvaret for bruken på seg selv.

– Man strekker strikken langt som utøver fordi man vil være med, prestere og vinne, sier Kaurin.

Gulbrandsen kjenner seg igjen.

– Det er jo toppidrett, og toppidrett er ikke sunt, sier den tidligere landslagsspilleren.

Tirsdag sa Aaltvedt-Rønning at landslagets medisinske apparat måtte ta sin del av ansvaret for at hun følte seg overmedisinert.

I forbindelse med onsdagens NRK-sak ble John Inge Netland, som var landslagslege for kvinnelandslaget i 2009, forelagt historien og kritikken fra Aaltvedt-Rønning. Han svarte i en SMS:

– Jeg har den største respekt for Trine Aaltvedt-Rønning. Hun beskriver best sine egne erfaringer fra landslaget selv, jeg ønsker ikke å komme med supplerende uttalelser.

Lege Thor Einar Andersen er medisinsk ansvarlig Norges Fotballforbund (NFF).

– Bruk av medisiner i idrett og fotball var mer utbredt tidligere, og det er i dag strengere krav til bruk av medisiner for å dempe ubehag og smerter for å kunne spille fotball, sier Andersen.