Kontrollene på norske treningssentre skal komme i gang fra våren 2008.
Det skjer etter at Datatilsynet har åpnet for at Antidoping Norge kan gjennomføre dopingkontroller på treningssentrene.
Gjennomføring av kontrollene forutsetter at treningssentrene har konsesjon fra Datatilsynet.
- Det er frivillig å la seg dopingteste. Medlemmene tilbys å underskrive en frivillig egenerklæring, sier rådgiver Frode Hestnes i Antidoping Norge til NTB.
Les også:
Alle treningssentre som gjennomfører antidopingprogrammet, vil få tildelt et antidopingsertifikat.
Skjemmes over Norge
Selv om det nå blir testing så er det i Norge ikke ulovlig å bruke dopingmidler utenfor organisert idrett.
- Skremmende, mener idrettskjennerne Finn Aamodt og Johan Kaggestad.
- Doping burde ligge under narkotikalovgivningen som ellers i Europa. Det er misbruk på samme måte som narkotika, understreker Johan Kaggestad overfor NTB.
Kaggestad får støtte av Finn Aamodt i Olympiatoppen.
- Å drive med doping utenfor organisert idrett burde straffes på lik linje med for eksempel hasj. Jeg vet ikke om det hadde hjulpet, men da ville det i hvert fall vært sanksjoner, mener faren til alpinlegenden Kjetil André Aamodt.
Sjokkerte foreldre
Mange foreldre får seg en aha-opplevelse når de går inn på barnas nettlesere hjemme, sier Frode Hestnes, rådgiver i Antidoping Norge, til NTB.
Gjennom ulike internettsider er det utrolig enkelt å bestille doping rett hjem. Blir pakken beslaglagt før den kommer fram, sendes det ofte automatisk en ny pakke.
- Det er skremmende hvor langt distributørene vil gå, fortsetter han.
I den svenske boken Mandom, Mod och Morske man finnes reelle eksempler fra Sverige hvor ungdom har banket opp foreldrene sine etter å ha tatt doping.
- Samfunnet har endret seg. Det er større fokus på utseende og kropp, samtidig som det stilles økende krav til prestasjon i idrett, forklarer Hestnes og legger til at Antidoping Norge samarbeider tett med Sverige og de andre nordiske landene.
I casualsmiljøer
Dopingmidler blir også brukt i casualsmiljøer i Sverige. Det har vært tilfeller av dette i casualsmiljøene i de største norske fotballklubbene også.
Selv har verken Johan Kaggestad eller Finn Aamodt opplevd dopingbruk i sine hjemlige idrettsmiljøer.
- Det er en respekt og forståelse av at doping er dumt. For det første med tanke på det helsemessige, og for det andre at det er liten sjanse til å lykkes, forteller Kaggestad og legger til at det er blitt gjort et godt stykke arbeid i å synliggjøre det helseskadelige ved forbudte stoffer og konsekvensene av å jukse innenfor konkurranseidretten.
Må opplyse
Idrettskjenneren er ikke i tvil om at det også er veien å gå for å nå ut til unge utenfor den aktive idretten.
- Det er alltid noen som tar snarveier. Gjennom historien har vi sett at dem som doper seg har større risiko for å utvikle sykdommer samtidig som de dør tidligere, for eksempel av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Helseaspektet må tydeliggjøres, understreker Kaggestad.
Finn Aamodt fremhever at det er viktig å drive forebyggende og holdningsskapende arbeid i lokale idrettsmiljøer.
- Mange barn og unge har tilknytning til et idrettslag. Det er viktig å spre informasjon om doping langt ned i systemet til klubber og ledere, sier Aamodt.