Verdenscupcombacket denne sesongen ble ikke slik Aksel Lund Svindal hadde håpet på. I desember var 34-åringen tilbake etter det stygge fallet i Kitzbühel, som flere trodde var karrierepunktum.
Men i januar i år sa det igjen stopp. Kneet hadde kranglet en stund, og det var ingen tvil om at Svindal måtte operere.
Under super-G-finalen i Aspen, hvor Aleksander Aamodt Kilde var fire poeng fra å sikre dobbelt norsk i super-G-cupen, kom derimot en smilende Svindal med gode nyheter.
For når verdenscupsesongen starter igjen i november, er ikke Svindal tilskuer. Da skal han konkurrere om pallplasser igjen.
– Magefølelsen er bedre nå enn den var for et år siden. Jeg har trua, forteller han.
Visste ikke hva han våknet til
Etter Kitzbühel-ulykken hadde ikke Svindal noe valg, han måtte opereres. Denne gangen var det han selv som tok avgjørelsen.
For etter comebacket i desember kjente han at noe var galt i kneet. Derfor dro han i jula til Oslo for å ta MR-bilder. De viste ikke noe galt, men han visste at noe ikke stemte.
– De ukene er litt seige, hvor du hver dag går og tenker på om du skal kjøre eller ikke. Så det var ganske deilig å legge seg under kniven da avgjørelsen var tatt, forteller Svindal.
Beskjeden han fikk før operasjonen var at det kunne gå flere veier. Én av veiene var at kneskaden var så alvorlig at det ikke var noe å gjøre.
– Da er det litt spennende å våkne, sier 34-åringen.
Vil kjempe om pallen
Heldigvis for Svindal var beskjeden fra kirurgene god.
– De samme guttene var ganske negative forrige gang. Da var de veldig forsiktige, men nå er de litt på offensiven igjen, forteller han.
Nå venter flere måneder kjedelig trening før han forhåpentligvis kan prøve seg på ski i juli. Deretter håper han å få med seg en full sesongoppkjøring, noe han ikke var i nærheten av i fjor.
Selv om han kjempet i toppen etter comebacket, merket han at han kjørte på felgen.
– Det er ikke høsten jeg hadde i fjor som gjorde at jeg kjempet i toppen, det er alle årene før. Hvis du jukser litt i forberedelsene, så spiser du av årene du har hatt. Du har en buffer, men den varer ikke evig, sier han.
Den bufferen håper han å bygge opp igjen med jevn skikjøring gjennom høsten. Og så venter alvoret, først med verdenscup.
– Jeg har lyst til å være så god i november at jeg kan stå på start da og kjempe om pallplasseringer.
