Stjerneskuddet hatet å stå på ski som barn: – Jeg faket sykdom og «vondter»for å slippe

Den 20 år gamle alpinkometen falt stygt i Adelboden rett etter nyttår og mister resten av sesongen etter at han røk sideleddbåndet på innsiden kneet.

Braathen har likevel allerede rukket å bli en populær mann hos det norske folk. Mye på grunn av at han raskt har kommet seg til verdenstoppen i alpint, men også på grunn av et vesen som er lett å like.

Fredag kveld er han gjest hos «Lindmo» der han forteller om den stygge skaden og den lange veien mot toppen, som for alvor begynte da han var ni år gammel.

I årene før det, var det imidlertid lite som tydet på at Braathen skulle bli en av verdens beste alpinister.

– Sannheten er vel at jeg hatet å stå på ski, sier Braathen før han utdyper:

– Vi var mye på Norefjell da jeg var mindre og jeg ble introdusert for det der. Jeg syntes det var veldig kaldt og støvlene var noe herk å ta på. Så da faket jeg sykdom og «vondter» for å slippe, fordi jeg syntes det var så pyton.

Ville heller til Brasil

Det var pappa Bjørn Braathen som prøvde å få med Lucas ut på ski i tidlig alder. Han er selv fra Eggedal, like ved Nordfjell, og har hatt glede av å stå på ski siden han lærte det som lite barn.

Skikjøringen har fulgt han siden, blant annet gjennom ti år i Østerrike. Håpet var at sønnen også skulle få like mye glede av å kjøre på ski, men det var lettere sagt enn gjort.

– Jeg husker det godt. Han var vel i femårsalderen og jeg var mye på Norefjell i forbindelse med jobb. Jubelen sto ikke akkurat i taket da jeg dro ham med opp dit. Han hadde mye mer lyst til å være med moren til Brasil, forteller Bjørn Braathen til NRK.

Braathen er halvt brasiliansk, og på den tiden var det fotball i varme omgivelser som sto høyest på prioriteringslisten.

– Han mislikte alt som hadde med kulde å gjøre og var generelt en frysepinne og litt puslete av seg. Så etter et par turer i bakken kom det alltid noe klager på at det var for kaldt eller at han hadde vondt i føttene, forteller pappa Braathen.

Vendepunkt noen år senere

20-åringen husker selv hvor lite lyst han hadde til å bli med i bakken. Ofte prøvde han å konstruere at han hadde vondt i halsen eller lignende for å bare kunne være inne på hytta.

Hadde de først kommet seg til bakken, måtte han finne på noe som fikk pappa til å ta han med til kafeteriaen, eller i beste fall tilbake til hytta.

– Jeg prøvde vel det meste, ja. Jeg var nok litt frysepinne, men jeg overdramatiserte det ganske greit tror jeg. Det var aldri så kaldt som jeg skulle ha det til, sier Lucas.

Vendepunktet kom da han var ni år og faren luftet spørsmålet om Lucas ville ha en vinteridrett å drive med ved siden av fotballen.

Han ble med faren opp i bakken igjen og nå var tonen en litt annen. Braathen viste raskt fremgang og da ble det også morsommere å dra i bakken.

– Det er veldig typisk med skikjøring. Hvis du ikke kan det, er det forferdelig kjedelig. Men pappa var en god lærer og etter hvert som jeg ble bedre, søkte jeg større utfordringer. Det ble veien inn til konkurransekjøring, sier Lucas Braathen.

– Enorm utvikling

Bjørn er også klar på at planen aldri var at sønnen skulle begynne med ski for konkurransen sin skyld.

– Mitt ønske var bare at han skulle bli glad i å stå på ski, nettopp fordi jeg selv har hatt så mye glede av det hele livet. Det så ikke bra ut da han var liten, så det har vært en enorm utvikling.

Nå har mener faren at Lucas har gått fra være en litt puslete frysepinne til å bli en selvstendig og uredd alpinist.

Det kommer til å komme godt med, nå som han skal trene seg opp fra det som er hans første virkelige skade i karrieren.

Hele intervjuet med Lucas Braathen kan du se på «Lindmo» klokken 21:35 på NRK 1 eller i vinduet under.