Tendensen innen langrennssportes formel 1-gren har nemlig vært klar: ingen klarer å være sprintkonge i særlig mye mer enn to år.
Vår egen Tor Arne Hetland var verdens beste på starten av 2000-tallet, før svenske Björn Lind overtok hegemoniet.
Etter hvert var det Ola Vigen Hattestads tur, og østfoldingen vant verdenscupen i 2007/2008 og 2008/2009.
- Tilbakesteg
I sistnevnte sesong vant han vanvittige syv av ni sprintrenn han var med i i verdenscupen (pluss to andreplasser). Han ble også dobbelt verdensmester i Liberec.
Så – i OL-sesongen – stilnet det litt fra Hattestad.
- Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg utviklet meg ikke mer. Jeg tok nok heller et steg tilbake sist sesong. Da konkurrentene stivnet underveis i renn, kunne jeg i 2009 bare klemme til, men slik var det ikke i OL-sesongen. Det var skuffende.
- Men jeg skal komme tilbake og vise at det er mulig å være best over lang tid også i sprint.
- Sterkere i år
Sprinttrener Ulf Morten Aune er kategorisk uenig med Hattestad, som sier han tok et steg tilbake i fjor. Men landslagssjefen er klar på at eleven ser mye sterkere ut i år.
- Han stagnerte litt, men ble ikke dårligere. Det er flere årsaker til det, men nå har han tatt viktige grep i tiden mellom treningsøktene. Det går på hvile, kosthold og slike elementære ting. Men jeg vet at han er fysisk sterkere i år, sier Aune til NRK.
- Tynt bak Jönsson
Hattestad er, som regjerende mester, direktekvalifisert til VM i Oslo. Dermed slipper andre sprinthåp å konkurrere med ham om VM-plass. Og i VM ser han på Emil Jönsson som den tøffeste konkurrenten utenfor Norge.
- Mange oppfatter sprint som nærmest en landskamp mellom Norge og Sverige, og selv om russerne også er sterke er Emil Jönsson den jeg mener er farligst. Bak ham er det jo ganske tynt hos svenskene, men de ønsker nok å vinne i Holmenkollen.
- De overtok litt herredømmet vårt i fjor, men de tar ikke sprintgull i Kollen, sier Hattestad med et smil.