Snille gutar vinn ikkje

KOMMENTAR: Molde og Rosenborg gjekk til Europaligaen, mens Odd imploderte mot Dortmund. Kva fortel dette om norsk klubbfotball?

Asante

DEPPER: Stabæks Ernest Asante

Foto: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix

Laster innhold, vennligst vent..

Norsk herrefotball har hatt ei bedrøveleg utvikling dei siste åra. Landslaget ser meir ut som ein sovemedisin enn eit fotballag, mens klubblaga har strevd tungt i europeisk samanheng.

I skrivande stund er norsk klubbfotball nr. 25 på UEFA si rangeringsliste, bak land som Romania, Kypros og Kviterussland. Rosenborg er det høgast rangerte enkeltlaget – på 146. plass.

Men det er absolutt lys å skimte i tunnelen. Ikkje for landslaget, som går i lås med ein gong dei må gjere noko meir avansert enn å utveksle enkle støttepasningar, men fleire av eliteserielaga ser ut til å vere på stigande kurs.

Bob Bradley

Kroppsspråket seier mykje om kva Bob Bradley tenkjar.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Odd og Stabæk er to av dei mest interessante laga i så måte. Unge spelarar har fått mykje speletid, og begge laga spelar feiande flott fotball på sitt beste. Dei er dessutan kjennemerka av eit mot til å spele over eigne evner – den beste medisinen mot middelmåtigheit.

Vågemot på menyen

Kall det gjerne naivt, det Odd leverte mot Dortmund, men det er samstundes herleg å sjå eit lag som tør å guffe på, sjølv når styrkeforholdet er fullstendig skeivt. Norsk fotball må kome seg ut av den etablerte tvangstrøya om alltid å spele på det sikre.

Stabæk og Odd er dei fremste eksponentane for vågemot i årets eliteserie. Drivkrafta er til å ta og føle på når desse laga trør inn på grasmatta. Dei var spådd ein vanskeleg sesong, Stabæk. Men du verda som dei har imponert!

Faktisk i såpass stor grad at eg tok meg i å lure på om dei andre laga rett og slett hadde vorte dårlegare. I fjor var det tredjeplassen til Odd som fekk meg til å spekulere i same retning.

Den ferske innsatsen i Europa indikerer noko anna. Ein må rett nok ha i bakhovudet at nivået i Europaligaen ikkje alltid er representativt for dei nasjonale seriane – engelske lag er kjende for å nedprioritere turneringa – men likevel.

Molde slo ut Standard Liége, eit topplag i talentfabrikken ved namn Jupiler Pro League. Rosenborg tok ein heilstøypt samanlagtsiger mot Steaua Bucuresti, som har vinne den rumenske ligaen tre år på rad. Hatten av for det.

Snille gutar vinn ikkje

Henning Berg

Henning Berg i 1999.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

I samanlikning er landslaget sine prestasjonar til å grine av. Sjølvtilliten til dei beste Drillo-årgangane ser ut til å ha fordampa. Borte er dei susande taklingane til Alf Inge Håland, den innbitne konsentrasjonen til Henning Berg og jernvilja til Kjetil Rekdal.

Sanninga er at 90-talsgenerasjonen etterlet seg eit mentalt vakuum som norsk fotball stadig har til gode å fylle.

Fotballekspert og tidlegare talentspeidar Tor-Kristian Karlsen er ein mann som veit kva som skal til for å lukkast på europeisk toppnivå. Då vi prata fotball for ei tid sidan, etterlyste han fleire ”kjeltringar” på landslaget. Vi har for mange snille gutar, meinte han. Ingen fryktar å møte Noreg lenger.

Stabæk og Odd har ingen utprega kjeltringar på laget, men dei legg definitivt frå seg silkehanskane i garderoben før kamp. Spelarar som Ardian Gashi og Birger Meling oser av ”never say die”-mentalitet.

Førstnemnde viste dessutan prov på kjeltringtendensar i kveld, då han vart utvist midtvegs i andre omgang. På sidelinja står to trenarar, Bradley og Fagermo, som har klart å byggje opp to fryktlause mannskap.

Kåre Ingebrigtsen har gjort det same i Rosenborg. Då RBK vann 3-0 borte mot Steaua, kunne ein lure på om spelarane hadde fått injisert eit serum beståande av engasjementet til Nils Arne Eggen, løpa til Road Strand og målteften til Harald Brattbakk.

Eit lovleg dopingmiddel av denne typen er akkurat det norsk klubbfotball treng.

Kontinuitet i rekkene

Vågemot er bra, men fungerer ikkje åleine. Det Stabæk har utmerkt seg med denne sesongen, er å satse på fast inventar. Før kveldens kamp hadde heile fem spelarar starta alle kampane så langt: Sayouba, Skjønsberg, Diomande, Asante og Jalasto. Dette er flest i eliteserien.

Morten Morisbak Skjønsberg

Morten Morisbak Skjønsberg er en av fem Stabæk-spillere som har startet samtlige av lagets eliteseriekamper i år.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Stabæk har dessutan berre brukt 18 spelarar totalt sett, færrast av alle eliteserielaga.

Dette heng sjølvsagt saman med at Stabæk-troppen er tynn, noko som gir Bradley færre alternativ. Han bør likevel rosast for den kontinuiteten laget har framvist. Tillit over tid gir grobotn for sjølvtillit, som igjen avlar prestasjonsauke.

Før kveldens kamp hadde laget seks kampar på rad utan tap i eliteserien. ”The stats tell the story”, som engelskmennene seier.

Odd hadde også ei fin kamprekke bak seg. Dei hadde ikkje tapt på fem eliteseriekampar, og dessutan vinne dei to siste bortekampane, attpåtil med kalassiffer: 6-3 mot Mjøndalen og 4-0 mot Start. Berre vågale lag får til slikt på bortebane.

I samsvar med statistikken

Apropos statistikk: Odd har eit godt grep om Stabæk, som ikkje har slått Odd på heimebane sidan 2007. Odd er det einaste eliteserielaget som Bradley aldri har teke poeng mot.

I Fagermo har han møtt sin likemann – for ikkje å seie overmann – som motivator. Denne kvelden var det også ein del andre faktorar som peika i favør Odd.

Stabæk mangla Adama Diomande, innsatsspelaren par excellense. Han har vore involvert i nitten mål denne sesongen. Erstattaren Muhamed Keita er mindre duellsterk, og Bradley måtte derfor leggje om stilen.

Stabæk klarte berre unntaksvis å utnytte den meir vandrande spelestilen til Keita, som symptomatisk nok flaksa inn i ein reklameplakat tidleg i første omgang.

Dag-Eilev Fagermo

Fagermo takkar publikum etter Dortmund-kampen.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Odd hadde teke med seg tempoet frå Dortmund-kampane og gjorde Stabæk-spelarane svimle innleiingsvis. Bentley gav Odd føringa i det 11. minutt, og det var viktig, ettersom dei ikkje har tapt i årets eliteserie når dei har scora det første målet.

Det var den evig fryktlause Olivier Occéan som serverte Bentley. Han var også nådelaus då han sette in 2-0 på straffe. Stabæk hadde ingen tilsvarande tanksenter å stole på. Frå tribunen på Nadderud kunne ein høyre fortvilte rop etter mål utover i kampen.

Mål fekk dei sjå, i det 84. minutt ved Luc Kassi, men då dommaren bles av kampen var nederlaget eit faktum for heimelaget.

Pressfaktoren

Forventingspress vart også avgjerande for utfallet. Stabæk starta sesongen med moderate forventingar, men etter kvart som dei har kome i posisjon har presset bygd seg opp. Kanskje tankane allereie sveva litt rundt neste kamp, den potensielle gullduellen mot Rosenborg?

Konkrete utslag av dette var meir nervøsitet, fleire pasningsfeil og klønete tilløp i forsvaret, som då El Ghanassi lagde straffe i første omgang.

For Odd er det heilt motsett. Etter periodar med varierande prestasjonar, har presset minka. No har dei fordelen av å vere ein mørk hest i medaljestriden. Det er lettare å vere i opposisjon enn å sitje i regjering, som ein seier i politikken.

Dette såg vi mot Dortmund, då ingen forventa triumf. Det mannskapet som leia 3-0 på Skagerak Stadion, dog berre for ei stakka stund, var kjemisk fritt for høge skuldrar.

Det same kan seiast om Molde mot Standard Liége. Dei torde å sleppe seg laus, i kontrast til fleire av kampane i den heimlege ligaen, der laget har slite med å takle forventingspresset som tittelforsvarar.

Lov å gjere feil

Lysglimta til trass: norsk fotball har stadig eit sjumilssteg å ta når det gjeld spelarutvikling. Det er ikkje utan grunn at stoppartalentet Tord Johnsen Salte – som gjekk frå Bryne til Lyon i sommar – framheva tekniske ferdigheiter som den største skilnaden på norsk og fransk fotball då han nyleg vart intervjua av Josimar.

Tord Johnsen Salte

Tord Johnsen Salte

Foto: Bryne FK

I tillegg er det lov å gjere feil, fortalde Salte, så lenge utviklingsvilja er der. Norsk fotball renn over av spelarar med upåklagelege basisferdigheiter, men som aldri har utvikla seg vidare.

No som vi har ein underskog av bra talent, er det essensielt at dei får lov til å ta sjansar, slik som unge Salte i den beste talentavdelinga i fransk fotball.

Det tekniske og det mentale, altså. To punkt der norsk fotball har sakka akterut heile 2000-talet. Etter mitt syn er vågemot den beste medisinen mot ytterlegare forfall.

Norsk fotball må kvitte seg med det tryggleikstyranniet som alt for lenge har rådd grunnen. Den gylne norske middelsvegen skrik etter ei dumdristig motvekt, à la det Odd la for dagen mot Dortmund.

Dette gjeld også på kort sikt. I det pågåande rotteracet om medaljeplassane, handlar det om å dyrke vågemotet, slik Viking gjorde mot Sandefjord på laurdag, og Vålerenga mislukkast med mot Aalesund på fredag.

Odd er proppfulle no, mens Stabæk må tilbake på sporet om dei skal slå Rosenborg på Lerkendal. Det er nemleg liv i den gamle klisjeen om at den som vågar, faktisk vinn.

Siste nytt

  • Riiber på skuddhold - spår kamp

    Jarl Magnus Riiber strakk hendene i været av glede etter sitt hopp på 135 meter, men det holdt bare til en tredjeplass. Dermed har Riiber 37 sekunder å hente inn til østerrikske Johannes Lamparter på 10 kilometer langrenn seinere i dag. Østerrikeren leverte dagens lengste hopp med 138 meter.

    Det syns Riiber var i overkant mye.

    – Det var jo fryktelig mye da. Men ser vi på tieren sist gang så tror jeg at jeg tok han med rundt 20 sekunder. Han går ganske fort og bra alene, så man skal ikke bli overrasket om han blir verdensmester i dag, sier Riiber.

    NRKs ekspert tror kampen om gullet blir tøft.

    – Gullmulighetene er til stede, men han må jobbe for å hente inn Lamparter i dag, spår Fred Børre Lundberg.

    Japanske Akito Watabe går ut som nummer to, bare 22 sekunder bak østerrikeren.

    Øvrige norske: Espen Andersen (+1.49), Jens Lurås Oftebro (+2,38), Jørgen Graabak (+3,29).

  • Røthe forlater VM

    Etter to skuffende løp velger Sjur Røthe å forlate VM i Oberstdorf. Han er dermed uaktuell til de to gjenstående distansene, stafett og 50 km.

    – Han skal hjem nå og ta vare på familien, sier langrennssjef Espen Bjervig til NRK.

    Røthe og samboer Siv Emilie Løvvold venter barn i nær framtid. Termin er 7. mars.

    Sjur Røthe var blant de største favorittene både på 30 km og 15 km i VM, men måtte ta til takke med sjetteplass på begge distanser.

    yk-kMA_DRp4
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Granerud har vunnet verdenscupen

    Halvor Egner Granerud er Norges femte vinner av verdenscupen sammenlagt igjennom tidene. Det er klart allerede før sesongslutt, ettersom det kun er tre renn igjen av sesongen og dermed har ingen mulighet til å ta igjen poengsummen til Granerud.

    – Selv om det har sett veldig sannsynlig ut lenge, så var det fortsatt en veldig gledelig beskjed å få. Da jeg fikk beskjeden begynte jeg umiddelbart å gråte, det har vært noen tunge dager nå, men det å endelig få det bekreftet var utrolig godt, sier Granerud i en uttalelse på hopplandslagets Facebook-side.

    Det har vært tøft døgn for Granerud etter at han testet positivt for koronaviruset, og dermed mistet resten av VM. Dermed var det godt at målet for sesongen allerede er nådd.

    – Dette var et umulig mål jeg satte meg etter forrige sesong, så da å klare det føles uvirkelig. Jeg føler meg litt som en hoppversjon av Leicester, selv om det er lettere å snu en person enn et helt lag, forteller Granerud.

    Han legger til at han gleder seg til å løfte kula i Planica og at det blir motivasjon igjennom sykdommen. Renndirektør i FIS, Sandro Pertile, bekrefter at det kun er de tre rennene i Planica som gjenstår av verdenscupsesongen for menn. Raw Air-konkurransen som skulle vært i Norge blir ikke erstattet.

    Halvor Egner Granerud
    Foto: Janek Skarzynski / AFP

Sendeplan

Kl. Program Kanal