Når sjokket er over, når støvet endelig har lagt seg, kan dette bli husket som enda en moralsk oppvekker for fotballens råtne verden.
Onsdag kveld sa Roman Abramovitsj at han selger Chelsea, en nyhet ingen hadde forventet for en uke siden. I snart 19 år har han eid London-klubben.
Selv da han ikke fikk visum til Storbritannia i 2018, ble han værende som eier.
Han har pumpet penger inn i laget, sparket en rekke trenere og vunnet enda flere troféer. Mye av spinnet rundt ham skal tas med en klype salt, men at han elsker klubben, virker sant.
Det skulle altså en krig til for å få ham til å selge.
Og nettopp dét bør være et tankekors for fotballen.
Solskinn for Putin
Det skal tross alt ikke skje at eierskapet av store fotballklubber endres på grunn av krig. Bare for noen tiår siden ble lag som Chelsea stort sett eid av hjemlige forretningsmenn.
Disse institusjonene tilhører på mange måter folket, fansen og samfunnene rundt dem.
De skal ikke knyttes opp mot sportsvasking og invasjoner.
Men det var Abramovitsj selv som innledet skiftet da han ble Premier Leagues første utenlandske riking i 2003. Men Russlands invasjon av Ukraina har nå minnet folk om hvor mange tvilsomme interesser fotballen nå har tatt imot.
Tre av mange eksempler: Russland arrangerte VM i 2018; Fifas president, Gianni Infantino, var Vladimir Putins bestevenn den sommeren; og Gazprom, Russlands statlige energiselskap, har vært en av Uefas fremste sponsorer det siste tiåret.
Det er kvalmende å tenke på at fotballen sto bak det politiske solskinnet som Putin koste seg i for mer enn tre år siden.
Men Russland er ikke det eneste eksempelet. Vi trenger ikke bare holde oss i Europa.
Blodige regimer
Man trenger ikke engang forlate Premier League for å finne eiere som ikke bare knyttes opp mot blodtørstige regimer – men som er regimet som går til krig.
Saudi-Arabia står bak den grusomme krigen i Jemen. Premier League visste dette da Saudi-Arabias oljefond ville kjøpe Newcastle i oktober. Likevel ga de grønt lys.
I Jemen får Saudi-Arabia støtte av De forente arabiske emirater, hvor kongefamilien er eiere av Manchester City. Også dette har blitt børstet under teppet av Premier League.
Men nå som Storbritannias regjering er blitt involvert, har konsekvensene kommet: For første gang tvinges en eier i praksis ut av ligaen på grunn av krig.
Det sier litt om hvordan den moderne fotballen er blitt i 2022.
Krever sanksjoner
Det at Abramovitsj vil selge Chelsea, vitner om hvilket press han er under. Da Russland invaderte Ukraina torsdag forrige uke, krevde britiske politikere at han skulle være blant russerne som ble sanksjonert.
Sanksjoner vil sette både eierskapet og driften av Chelsea i fare. Abramovitsj prøvde først å flytte «ansvaret» for klubben til Chelseas veldedige stiftelse, men det betydningsløse PR-trekket ble gjennomskuet.
Mandag kom nyheten om at han hjalp Ukraina i fredsforhandlinger med Russland, men heller ikke den meldingen endret stort – og ikke alle har trodd på den heller.
Onsdag stilte Labour-lederen, Keir Starmer, direkte spørsmål til Storbritannias statsminister, Boris Johnson, om hvorfor Abramovitsj ennå ikke var blitt sanksjonert. Nå skal Abramovitsj ha satt fredag som deadline for bud på klubben, ifølge engelsk presse.
Dette er en mann som vil komme seg ut så fort han kan.
Donerer til Ukraina
Hva med selve salget?
I pressemeldingen onsdag kveld sa Abramovitsj at han ikke vil kreve tilbake de 1,5 milliarder pundene han har lånt klubben, og at overskuddet fra salget vil doneres til ofrene av krigen i Ukraina. Det er beundringsverdig.
Samtidig vil folk huske at verken Chelsea eller Abramovitsj har fordømt Russland eller Putin, selv om det ville redusert sannsynligheten for sanksjoner.
Abramovitsj har hyret inn den amerikanske gruppen Raine Group for å finne en ny eier, skriver The New York Times. Den sveitsiske milliardæren Hansjörg Wyss skal vurdere et bud. Samme mann hevder at Abramovitsj er i «panikk» og at han prøver å selge sine villaer i England.
Alle kjøpere vet at Abramovitsj er under press. Summen blir fort lavere enn den ellers hadde vært.
Sier aldri noe
Med dette er et kapitel av engelsk fotball over. Chelsea har forvandlet Abramovitsj fra en anonym oligark til en av de mest profilerte eierne i global sport. Han er nummer 142 på Forbes-listen over verdens rikeste personer, med en formue på 12,4 milliarder dollar.
Ingen person med en så stor formue hadde eid et fotballag før han landet i London i 2003.
To år senere vant et stjernespekket Chelsea sin første ligatittel på 50 år. Siden det har de vunnet fire til, pluss to Mesterligaer.
Underveis har Abramovitsj nesten forblitt like mystisk som dagen han kom. Han gir aldri intervjuer. Etter at han ikke fikk visa i 2018, var han ikke på hjemmebanen Stamford Bridge på mer enn tre år, men han vendte tilbake.
Lenge virket det som «The Roman empire» – Romans rike – aldri skulle falle.
Takker for seg
Nå går Chelsea en langt mer usikker tid i møte. I motsetning til eierne i Manchester United, som tar penger ut av klubben, har Abramovitsj tatt av sin egen formue for å levere suksess.
Med det har han ikke bare endret klubben, men engelsk fotball som helhet. Kun to år etter oppkjøpet tok Glazer-familien over Manchester United, før andre amerikanere kapret Arsenal og Liverpool. I 2008 kom Abu Dhabis kongefamilie til City.
Disse har siden fått følge av Saudi-Arabia, kinesiske forretningsmenn, og andre utenlandske eiere som i dag preger Premier League. Men mannen som åpnet døren, var Abramovitsj.
Nå vil han altså ut igjen. Han har ingen tid å miste.