Slik skal den norske dominansen begrenses

Den norske dominansen er i ferd med å drepe langrennsporten, skrev Justyna Kowalczyk i et innlegg i den polske avisen Gatzeta.

• Les også: Kowalczyk mener Norge dreper langrennssporten
• Les også: Denne mannen var den eneste som slo Norge på en hel vinter

Foreløpig er hun nokså alene om å dra det så langt.

Jürg Capol er direktør for nordiske grener i selskapet som håndterer TV-rettighetene på vegne av Det internasjonale skiforbundet (FIS), FIS Marketing AG. Han er mer bekymret for snøforholdene rundt om i Europa enn norsk teppelegging av seierspallene i langrenn.

Likevel ser han behov for å hindre at den norske dominansen blir total – og har sine tanker om hvordan det kan gjøres.

Ett av tiltakene han foreslår, er å begrense pengebruken til de største nasjonene.

Sammenlikner med Formel 1

– Man kan sammenlikne med Formel 1. Der er det begrenset hvor mange dager man kan teste, hvor mange hjul man kan benytte i løpet av en konkurranse og hvor stort budsjett man kan ha, sier Capol til NRK.no.

– Men er det ikke dumt å begrense utviklingsmulighetene til de beste for å skape et jevnere nivå?

– Formel 1 er mye større enn langrenn, og de har gjort det. Vi skal ikke begrense utviklingsmulighetene, men kostnadene, sier Capol – som mener enkelte begrensninger ikke nødvendigvis vil redusere de største nasjoners muligheter i det hele tatt.

– Hvis man har 25 servicefolk, så er det jo et spørsmål om alle trengs, påpeker Capol.

Tidligere var sveitseren renndirektør for langrenn i FIS. Da hadde han stor formell påvirkningskraft. Det har han ikke lenger.

Det har derimot Vegard Ulvang, som er leder i langrennskomiteen i FIS. Til NRK.no forteller Ulvang at økonomiske begrensninger ikke er diskutert. Men andre tiltak kan komme raskt.

Varsler tiltak – straffer med bøter

– Det har pågått et arbeid gjennom flere år, langs to akser. Det ene er å begrense antallet personer som får tilgang til løypa før start. Det andre er å begrense tiden løypa er åpen, sier Ulvang.

Han regner med dette blir vedtatt allerede på FIS-kongressen sommeren 2015. I så fall kan det bli innført allerede neste vinter.

– Det er flere grunner til at vi gjør dette. Vi så på sprinten på Lillehammer i helga at konkurranseløypen gås mer enn 5000 ganger før konkurransen starter, og da er det ikke så mye løype igjen. Et annet punkt er at mange har sansen for at skirenn først og fremst skal avgjøres i løypa, ikke i smøreboden.

– Hvordan skal dere håndheve et slikt tiltak?

– Rent praktisk så har alle som går løypa før start en vest. At det kan håndheves, er en viktig forutsetning for at det skal kunne fungere.

– Hvilke konsekvenser vil brudd på reglene ha?

– Da har vi et straffesystem allerede som blir brukt fra tid til annen, der den aktuelle nasjonen får en bot, så håndhevelse er mulig. Men det er viktig at det blir gjort på en måte som gjør at utøvere og servicepersonell forstår hvorfor det gjøres, og at det gjøres på en ordentlig måte, sier Ulvang.

– Skal gi flere muligheten

Han vil ikke være med på at dette er en bakstreversk metode for å holde tilbake utviklingen i de beste nasjonene.

– Det synes jeg blir litt spissformulert. Jeg har mer sans for å si at vi skal gi flere mulighet til å hevde seg, enten man kommer fra en stor eller liten nasjon. Akkurat som vi i Norge har tradisjon for å la de som kommer fra Kirkenes få mulighet til å hevde seg mot folk fra mer befolkningstette deler av landet, sier Ulvang til NRK.no.

Både Capol og Ulvang mener det er naturlig at Norge dominerer i langrenn – interesse, tradisjoner og ressursgrunnlag tatt i betraktning. Begge er likevel trygge på at Norge ikke vil dominere like mye som resultatene de to første verdenscuphelgene så langt kan tilsi.

Men begge overvåker utviklingen nøye. Det er viktig for sporten å beholde utbredelsen den faktisk har internasjonalt.

– TV-tall er viktig. Og vi vet at interesse er knyttet til egen nasjons utøvere og hvordan de hevder seg. Så for at skisporten skal være synlig i et europeisk TV-bilde, så er vi avhengig av å ha mange land som hevder seg, fastslår Ulvang.

Ifølge Capol har antall nasjoner som sender langrenn direkte vært ganske stabilt de siste årene. Helgens verdenscup på Lillehammer var i en slik sammenheng representativ.

– Konkurransene gikk på TV i Norge, Sverige, Finland, Italia, Tyskland og Russland. Sveits sender herrelangrenn, mens Polen sender kvinnelangrenn. I USA sender Universal Sports, men bare på nett. I tillegg distribuerer Eurosport til rundt 50 nasjoner, forteller Capol.

Halverte seertall

Én ting er antall nasjoner det sendes i. Noe helt annet er det samlede antallet seere. På seertall er to nasjoner helt avgjørende – gigantnasjonene Tyskland og Polen.

At Justyna Kowalczyk ikke deltok, og at Tyskland ikke hevdet seg, ga for eksempel dramatiske utslag på seertallene under Tour de Ski sist vinter – da Norge dominerte fullstendig.

– På det meste har Tour de Ski hatt 13-14 millioner seere. Sist vinter kom vi bare opp i cirka halvparten på det meste, rundt sju millioner, forteller Capol.

I Polen står og faller alt med Kowalczyk. Den dagen hun slutter, faller det totale seertallet på langrenn dramatisk.

– Sånn sett er hun den viktigste enkeltpersonen, erkjenner Capol.

Likevel er han enda mer opptatt av Tyskland, som har hatt tradisjoner for å ha langrennsløpere i verdenstoppen jevnt og trutt.

– For all vintersport er det veldig viktig at Tyskland har gode atleter, og at tysk TV presenterer vintersport på den måten de gjør i dag. De sender vintersporten som én pakke, og det er bare sammen vintersporten kan stå sterkt i Tyskland, sier Capol – som mener tyskernes interesse styres av hvilke grener nasjonen til enhver tid hevder seg i.

– Ikke pent

Akkurat nå sliter grener som langrenn og alpint. De har omtrent like stor oppslutning i Tyskland, men befinner seg i skyggen av skiskyting og hopp.

Det betyr at både Jürg Capol og Vegard Ulvang drømmer om tyske utøvere på pallen utover vinteren. Men det aller viktigste er at mange nasjoner får sin del av den søte seierssmaken.

– Hva er den optimale gullfordelingen under VM i Falun, Ulvang?

– Sett med internasjonale briller er det viktig at vi deler på dem som er på pallen. Vi vet at i Sotsji-OL hadde vi både sveitsere, russere og mange andre nasjoner på pallen, og det håper jeg at vi får. Jeg håper også vi får Mellom-Europa litt sterkere tilbake, for eksempel Tyskland. En fargerik pall er viktig sett med langsiktige, internasjonale øyne.

– Så det gjør ikke noe om Norge tar alle gullmedaljene, så lenge Tyskland, Russland og Polen får litt sølv og bronse?

– Helt riktig! Vi kommer til å dominere, men femdobbelt er ikke pent over tid, fastslår Vegard Ulvang.