Fotballen straffer av og til de som gjør det bra. Det er i hvert fall tilfellet med Monaco, som blir mer truet for hver storkamp de spiller.
Det har allerede vært et par oppvisninger. Laget fra fyrstedømmet har slått Manchester City og Dortmund ut av mesterligaen (6–6 på bortemål og 6–3 sammenlagt), og møter Juventus i semifinalen i kveld. I Ligue 1 ligger de tre poeng foran styrtrike Paris Saint-Germain, med én kamp mindre spilt.
Slike resultater skaper oppmerksomhet. Spesielt når laget er fullt av stortalenter.
Dette er nemlig en usedvanlig ung og underholdende gjeng. De har scoret 146 mål denne sesongen – et snitt på nesten tre per kamp – og var det yngste laget blant kvartfinalistene. I Ligue 1 har førsteelleveren til tider hatt en snittalder under 24 år.
Den store faren nå er at disse talentene skal fristes bort av rike storklubber.
Lagene som forsvant
For det er slik toppfotballen pleier å fungere. Historien om tidligere overraskelseslag byr på dyster lesning for de som har blitt forelsket i Monacos livlige talenter.
Se bare på mesterligaens siste to vinnere fra andre land enn Spania, Italia, England og Tyskland.
Porto slo nettopp Monaco i finalen i 2004. Samme sommer dro José Mourinho til Chelsea sammen med Ricardo Carvalho og Paulo Ferreira. Deco gikk til Barcelona, Derlei til Dinamo Moskva og Pedro Mendes til Tottenham. Porto hadde verken pengene eller ambisjonene til å beholde dem.
Noe lignende skjedde Ajax etter triumfen under Louis van Gaal i 1995. Året etter forsvant unggutter som Edgar Davids, Nwankwo Kanu, Finidi George og Michael Reiziger. Clarence Seedorf var allerede borte, og i 1997 fulgte Marc Overmars og Patrick Kluivert.
Slik er det bare: De største talentene trekkes alltid mot eliteklubbene.
Bedre enn Henry?
Nå sirkler altså gribbene rundt Monaco. Minst syv spillere skaper interesse.
Den store diamanten er Kylian Mbappé, den 18-årige spissen som har erstattet Thierry Henry som Monacos yngste debutant og målscorer. Selv rivaliserende fans har klappet ham av banen. Med rå fart, nådeløse avslutninger og 16 mål på sine siste 13 klubbkamper fra start, er gutten fra Paris allerede blant Europas mest produktive angripere.
De andre navnene er venstrekanten Thomas Lemar (21 år), playmakeren Bernardo Silva (22), midtbanespillerne Tiemoué Bakayoko (22) og Fabinho (23), og backene Benjamin Mendy (22) og Djibril Sidibé (24).
Representanter fra Real Madrid, Barcelona, Manchester City og Bayern München skal ha flydd til Monaco før kveldens oppgjør. Chelsea og Manchester United følger nøye med.
Dette er ikke klubber som pleier å ta «nei» for et svar.
Ny strategi
Det noe ironiske er at Monaco selv var blant gribbene for noen år siden.
De lå nede i Ligue 2 da de ble tatt over av Dmitrij Rybolovlev i 2011. Den styrtrike russerens investeringer hjalp dem til opprykk i 2013, før de sjokkerte ved å hente navn som James Rodríguez, Radamel Falcao og João Moutinho. Den sommeren brukte de 130 millioner pund.
Få hadde trodd at slike profiler kunne lokkes til Monaco. Et stjernespekket lag fikset andreplass i Ligue 1.
Men i 2014 ble Monaco straffet av UEFA grunnet brudd på «Financial Fair Play»-reglene, som var ment å forhindre at klubber brukte mer enn det de tjente på «naturlig» vis. Og siden Monaco er en liten klubb med lave inntekter, måtte budsjettet – og dermed hele prosjektet – forandres.
Hva ble den nye metoden? Å satse på unge talenter.
– Vi har de samme ambisjonene, men vi må justere strategien, sa visepresidenten Vadim Vasilyev.
Flerdoblet verdi
Så Monaco endret kurs umiddelbart. Samme sommer solgte de Rodríguez til Real Madrid og lånte bort Falcao til United. Inn kom Leonardo Jardim, treneren som hadde ført et ungt Sporting-lag til andreplass i Portugal, og som var kjent for å utvikle talenter.
Monaco var allerede kjente for å satse ungt. Det var blant annet dette ryktet som lot dem hente Mbappé, som var svært ettertraktet da han forlot Clairefontaine-akademiet, Frankrikes største talentfabrikk, i 2013.
Men selv til dem å være har Monacos speidernettverk imponert siden omstruktureringen i 2014.
Det året hentet de nemlig Bakayoko (fra Rennes), og snart fulgte Bernardo Silva (Benfica), Fabinho (Rio Ave) og Lemar (Caen, gamleklubben til N’Golo Kanté). I fjor kom Sidibé (Lille) og Mendy (Marseille). Sammen har de vokst under dyktige Jardim, og flerdoblet i verdi.
Salg og stabilitet
Nå spørs det om Monaco klarer å beholde dem. Og om det var vanskelig før, har suksessen i mesterligaen økt interessen enda mer.
Den gode nyheten er at klubbens finanser er stabile. I 2015 solgte de spillere for rundt 150 millioner pund, ifølge nettsiden Transfermarkt; blant andre talentene Anthony Martial (til United), Layvin Kurzawa (PSG), Yannick Ferreira Carrasco (Atlético Madrid) og Geoffrey Kondogbia (Internazionale).
Vasilyev hevder nå at Monaco verken ønsker eller trenger å selge flere.
– Vi kommer til å gjøre alt i vår makt for å beholde dem, sier han.
Økonomiske begrensninger
Samtidig har Monaco finansielle begrensninger som gjør dette til en tøff målsetning.
Dette er ingen global pengemaskin som selger millioner av drakter, slik som Real Madrid og United. De har et snitt på under 9000 tilskuere, det laveste i Ligue 1. I Deloittes rapport over de 30 lagene i Europa med høyest inntekt i 2015/16, var de ikke med en gang.
De kommersielle inntektene den sesongen lå på 58 millioner pund, ifølge den respekterte finansbloggeren Swiss Ramble. Til sammenligning tjente Juventus 255 millioner, mens Real Madrid håvet inn 464 millioner.
Kylian og Cristiano
Dette betyr at Monacos klart største inntektskilde er spillersalg. Det er den eneste måten de kan få råd til å hente talenter samt lønne spillere på et nivå som gjør det mulig å vinne titler.
Altså virket salgene som et tidsspørsmål.
Allerede svirrer ryktene. Mbappé sa for noen år siden at han ønsket å spille for Real Madrid, og et bilde av ham og Cristiano Ronaldo har sirkulert på sosiale medier. Resten av talentene kan umulig være immune mot fristelsene utenfra.
Selv Jardim, som kun er 42, vil være ettertraktet.
Med andre ord står Monaco ovenfor en travel sommer så fort kampen om Ligue 1 og mesterligaen er over. Det er en trist realitet at slike lag pleier å brytes opp så fort. Enn så lenge får vi bare nyte Monacos unge underholdere så lenge vi kan.