Slik har Kristoff trent seg til topps

Etter gårsdagens seier i Tour de France ble Alexander Kristoff hyllet av sykkelekspertene. Men en annen mann som ofte ble nevnt i hyllestene var Kristoffs trener og stefar Stein Ørn.

– Kristoff og trener Stein Ørn har gjort en kjempejobb og tenkt langsiktig, sa Atle Kvålsvoll.

– Det arbeidet Kristoff og Stein Ørn har gjort, er noe av det beste man har gjort i norsk idrett, sa TV 2-kommentator Johan Kaggestad, ifølge Dagbladet.

Ros følger resultater

Selv er Ørn glad for anerkjennelsen.

– Det er veldig hyggelig å få anerkjennelse for det arbeidet man gjør. Det har vært perioder hvor det å få gjennomslag for denne måten å trene på har vært vanskelig, for man har ikke sett resultater. Naturlig nok så blir det mye lettere å se konsekvensene når resultatene kommer, sier han til NRK, og er opptatt av å forklare at tilnærmingen deres bestandig har vært stadig utvikling.

Ørn forklarer at siden treningsprogrammet ikke gir umiddelbare resultater kan det være vanskelig for andre å forstå at rytterne er i kontinuerlig framgang.

– Det at vi får den anerkjennelsen nå, det er en konsekvens av at resultatene også har kommet, forteller han.

Alexander Kristoff har tidligere uttalt at stefaren har betydd alt for hans sykkelkarriere.

Noe helt annet enn ski

Norsk idrett har en sterk kultur innen kondisjonsidrett, da særlig i skiløypa, men Ørn mener at sykkelsport er noe helt annet, og da må også treningen og målingene legges opp deretter.

– Du må tenke helt annerledes enn når du tenker på ski, og det har vært utfordrende når man skulle kommunisere med andre som driver utholdenhetsidretter, da særlig ski har lang tradisjon i Norge, begynner han.

Ørn forteller at treningsopplegget går ut på at de kjører lange økter, men også mye styrke og intensitet i en kombinasjon.

– I sykkel handler det om forbrenning. Du har seks-syv timers intervaller, og alt handler om å klare å hindre at man forbruker disse hurtige energilagrene som er basert på sukkerforbrenning, så du har det tilgjengelig for spurt.

Måler ikke oksygen og laktat

– I den fasen hvor du først jobber med utøverne ser det ikke ut som om de er spesielt vellykkede, og du ser konsekvensen av treningen først når det har gått en del år. Å holde utøverne motivert med så store mengder og så mye intensitet over så lang tid, tilsynelatende uten resultater er svært utfordrende, innrømmer han.

I Norge har kondisjonsdebatten ofte sirkulert rundt oksygenopptak, men det er ikke Ørn spesielt opptatt av i sykling.

– Jeg er en av de som mener at i denne sammenhengen her så har oksygenopptak og laktatmåling ingen plass. Jeg har i mange år jobbet med å utvikle oksygenopptaksmålingen på Toppidrettssenteret, men for en sykkelrytter hvor forbrenningen er så betydningsfull, så har oksygenopptak og laktatmålinger nesten ingenting å si, forteller han og dermed skiller de seg veldig ut sett i forhold til skisport og løping.

Watt viktig

– I sykkel er den muskelgruppen du bruker så bitteliten i forhold til systemsirkulasjonen. Hjertets pumpekapasitet og oksygenleveringskapasitet overskrider langt det som skjer på fibernivå i musklene, slår han fast.

Derfor mener Ørn at oksygen og laktatmålingene blir altfor upresise, siden de ikke klarer å registrere det som skjer lokalt i kroppen.

– Det vi bruker er reprodusering av prestasjon i en bakke eller en flat strekning. Revolusjonen på trening er at man fikk muligheten til å måle watt i sykkelen. Vi bruker watt som en måling, ikke som en styring, forteller han og utdyper.

– Vi setter ikke opp treningen etter det, vi kjører treningen uavhengig av watt-verdi, men vi bruker watt som et parameter for hvordan utøverne utvikler seg, forteller han og mener det er svært viktig.

Må ikke stagnere

At man har nok kunnskap om måten å bruke dette på er viktig, forteller Ørn. Om man for eksempel fikserer på å kjøre på en viss watt-verdi, så mener han at utøveren står i fare for å stagnere.

– Du skal bare watt som måling på prestasjon og se at den øker. Om den stagnerer har du gjort noe feil treningsmessig og så må du korrigere treningen, forteller Ørn.

For en trener betyr dette imidlertid svært mye oppfølging, og dermed kan ikke Ørn påta seg så mange ryttere om gangen.

– Problemet er at det er en veldig arbeidsintensiv metode som gjør at du har veldig begrenset mulighet til å dedikere deg til særlig mange ryttere. Du har maksimalt fire-fem stykker du kan jobbe med. Du kan ikke spre det utover, det er ikke et treningsprogram du kan dele ut til andre, du må følge det opp, forteller han.

Fortsatt i utvikling

Alexander Kristoff har etablert seg som en av de beste syklistene i verden, men treneren har tidligere uttalt at toppen ikke er nådd.

– Det er riktig det. Hele treningssystemet er basert på en langtids utvikling over mange år. Det inneholder en del variabler som er vanskelige å kontrollere. Man må anerkjenne at kroppen har en biologisk modningsprosess og man må akseptere at den utviklingen etter noen år vil stoppe litt opp, sier treneren.

Kunnskap og erfaring

Derfor prøver de nå å utnytte den perioden Alexander er inne i, slik at han skal få utviklet en så stor maksimalkapasitet som mulig.

Ørns bakgrunn er grunnen til at han føler at han har den kunnskapet som skal til.

– Jeg er lege men har syklet selv også. Jeg har jobbet med dette i tretti år, og sitter med god oversikt over psykologi, fysiologi og patologi. Det er krevende modell, den krever tett oppfølging, og du må kjenne utøveren godt for at det skal fungere. Men klarer du det så er det en slags suksessformel, forteller han, og etter Kristoffs suksessesong har han sine ord i behold.