Morfar Kåre avslører ekstreme treningsdetaljer

– Han imponerte meg skikkelig. Det var en utrolig prestasjon, bortsett fra tullet på slutten, men det kan vi hoppe bukk over, sier Kåre Høsflot.

Han har slått på tråden til NRK for å ta oppsummeringsintervjuet, 20 dager etter at vi møtte ham på Byåsen for å få en idé om hva barnebarnet kunne få til i VM i Oberstdorf.

Da var morfar, som også er trener, spent på om planen som ble lagt da koronaen kom, ville gi resultater. Den som skulle sørge for at barnebarnet ble en bedre distanseløper uten at det gikk på bekostning av hans overlegne styrke i sprint.

Ett av spørsmålene var om den klassiske femmila for første gang kunne være en bra distanse.

– Vi ikke bare håper, men tror at det kan være en bra øvelse, sa Kåre Høsflot.

Så klinte han til og erkjente at Johannes Høsflot Klæbo til og med kunne være en medaljekandidat på distansen han aldri før hadde gått i noe mesterskap og der en 15. plass fra Holmenkollen i fjor var det beste internasjonale resultatet han hadde å vise til.

– Sa jeg det?

Et ganske offensivt utspill fra en stort sett nøktern 78-åring.

– Sa jeg det, ja, spør han nå.

Men Kåre Høsflot visste naturligvis hva han snakket om.

VM kan vi oppsummere kort og greit: Klæbo vant sprinten suverent og avgjorde begge lagkonkurransene for Norge. Akkurat som i Pyeongchang-OL i 2018 og Seefeld-VM i 2019.

På femmila blir han for alltid stående nederst på resultatlista med bokstavene DSQ bak navnet. Disqualified. Diskvalifisert.

Men det endrer ikke det faktum at alle TV-bilder fra løpet i all ettertid vil vise at Johannes Høsflot Klæbo krysset målstreken først og følgelig var den som gikk 50 km klassisk fellesstart raskest av samtlige under VM i Oberstdorf søndag 7. mars 2021, selv om Emil Iversen blir stående som verdensmester.

Klæbo var bare en juryavgjørelsen fra å gjøre noe bare Petter Northug har klart før, å vinne sprint og femmil i samme mesterskap.

Så hvordan ble sprintkongen også best i verden på femmil, og det til og med uten å bli en dårligere sprinter?

Søkte råd: – Ingen gode svar å få

Kåre Høsflot sa litt om det i Nilsbyen skianlegg da vi møtte ham før VM. Barnebarnet hadde konkurrert mindre og trent mer, særlig i desember og januar. Planen hørtes forbløffende enkel ut.

Nå utdyper han, og begynner fra starten.

– Vi legger normalt en treningsplan i mai. Denne sesongen, på grunn av pandemi og hele styret, la vi alle eggene i en kurv. I år er det VM i Oberstdorf som gjelder. Og ikke noe annet, sier han.

Planen skulle dessuten helst føre til medalje ikke bare i sprint og lagkonkurranser, men også i individuelle distanseløp.

– Jeg var jo rundt, og snakket litt med folk på Toppidrettssenteret om de hadde noe peiling på om det gikk an å bli verdens beste sprinter og i tillegg en av de beste distanseløperne. Men det var jo ingen gode svar å få. Så da måtte vi finne ut litt selv.

Trener 100 timer mer

Første ledd i planen ble å øke treningsmengden. Sist vinter trente Klæbo rundt 900 timer. Denne sesongen passerer han for første gang 1000 timer.

Det spesielle er at 70–80 av timene Klæbo øker med ble lagt ned i desember og januar. Det som normalt er en periode med mange konkurranser og lite trening, ble dermed en ekstrem mengdeperiode bare en måned før VM.

Dessuten endret Klæbo innholdet i de harde øktene, som han gjennomfører to til tre ganger i uka.

– Vi prøver å ha variasjon i intervalløktene, og vi har lagt inn flere lengre intervalløkter innimellom. Det kan være opptil en time.

– Så hvert drag er en time?

– Vi kan kjøre ett drag på en time, ja. Men det er ikke normalt. Du kan heller si at vi kjører en halvtime ganger to, sier Kåre Høsflot, og påpeker at dette er trening i intensitetssone tre, såkalt terskeltrening.

Normalt er det flest lange intervaller på sommer og høst, men denne sesongen har de også vært benyttet i desember og januar.

18 timer trening på to døgn

Ifølge NRKs langrennsekspert Torgeir Bjørn er det Kåre Høsflot beskriver normal trening og ikke noe hokuspokus.

Men trenermorfaren avslører at barnebarnet også har kjørt noen økter av det mer ekstreme slaget.

– Vi gjør noen «stunt» for å se hvordan det fungerer, og da kan vi kjøre opp i ni timer i døgnet. I år kjørte vi to slike døgn etter hverandre, så vi kjørte 18 timer trening på to døgn, avslører han.

Så forklarer han innholdet:

– Da er det sykkel og rulleski. Sykkel er sju-åtte mil. Så kjører vi en ganske hard intervalløkt på rulleski i klink motbakke. Og så er det å sykle hjem igjen.

– Så først sju-åtte mil én vei, så intervall i motbakke og så sju-åtte mil hjem igjen?

– Ja, det blir noe sånt. Fram og tilbake er like langt, vet du, sier Kåre Høsflot og ler.

«Manglet» 7000 timer, tok tre OL-gull

Som den jordnære og realitetsorienterte karen han er, vil han imidlertid ikke overdrive betydningen av noen av de enkelststående elementene i årets skreddersydde VM-plan.

På spørsmål om hva han anser som den viktigste årsaken til Klæbos framgang på distanse, svarer han nemlig:

– For det første har vi hatt et nytt treningsår. Det hjelper å trene. Å utvikle distanseferdigheter, det gjør man over tid.

Kåre Høsflot påpeker at Johannes Høsflot Klæbo ikke hadde mer enn 3000 timer systematisk toppidrettstrening i bagasjen da han tok tre gull under OL i Pyeongchang som 21-åring i 2018.

– Og den gamle standarden var at du verken kunne bli verdensmester eller olympisk mester hvis du ikke hadde kjørt 10.000 timer, understreker han.

– Krevende

Her er NRKs Torgeir Bjørn helt på linje med Høsflot.

– Vi må huske at Klæbo og Aleksandr Bolsjunov begge er født i 1996. Faktum er at Bolsjunov uvanlig ung har hevdet seg på femmil. Den utviklingen Klæbo har er mye mer normal, sier Bjørn, som er begeistret over det han nå ser av de to store stjernene.

Han konstaterer at Bolsjunov blir bedre i sprint, mens Klæbo blir bedre på distanse. Og begge blir det uten at de blir dårligere i det de i utgangspunktet er best på.

– Det er krevende, og det har de klart å balansere veldig bra til denne sesongen, sier Torgeir Bjørn om jobben Klæbo har gjort sammen med morfaren.

– Med innsatsen i Oberstdorf er Johannes Høsflot Klæbo femmilsløper, selv om han ikke fikk beholde gullet, fastslår Bjørn.

Kåre Høsflot innrømmer at de kanskje har tatt en sjanse, og at noen underveis har antydet at det kanskje ble mer enn nok trening.

Likevel følte han at det var under kontroll, takket være månedlige tester – som viste at noe stort var på gang.

– Vi så at det gikk den riktige veien. Og kanskje litt raskere enn vi trodde, erkjenner han.

Imponerte morfar

Derfor var det med store forventninger han benket seg foran TV-skjermen for å følge hvert eneste stavtak av femmila.

Og selv om det endte på verst tenkelige vis, med diskvalifikasjon etter å ha krysset målstreken ført.

– Sånn som han gjorde det, sånn bør du gjøre det. Jeg synes han også teknisk gikk utrolig godt på ski. Jeg har nesten aldri sett noen gå så bra i klassisk som han gjorde der. Det var en fornøyelse å se på. Han imponerte meg, faktisk, sier Kåre Høsflot, som allerede der i tenkeboksen:

Hva skal de ta med seg videre fra vinterens suksessoppskrift inn mot OL i Beijing neste vinter?