Sjokktall i ny rapport: 8 av 10 var skadet i OL-oppkjøringen

– Å bli skadet er forferdelig frustrerende. Man får ikke fulgt planen sin, og du havner i en ond sirkel der det er veldig lett å begynne treningen for tidlig, sier Karoline Bjerkeli Grøvdal.

For Norges beste langdistanseløper har den ene skaden avløst den andre etter at hun slo gjennom med EM-gull for U20 i 2007. Senest i vinter har hun vært forhindret fra å løpe på grunn av skader.

At Grøvdal og andre toppidrettsutøvere sliter med skader er alt annet enn nytt.

Nå har det imidlertid for første gang kommet tall som viser hvor stort skade- og sykdomsproblemet er blant norske toppidrettsutøvere.

142 utøvere undersøkt

Senter for idrettsskadeforskning fulgte 142 OL-aktuelle utøverne tett de siste ti månedene frem mot OL i London. Funnene fra studien ble nylig publisert, og gir et bilde av et turbulent liv som toppidrettsutøver.

** 81 prosent av utøverne rapporterte minst én skadeplage i løpet av perioden.

** Til enhver tid var mer enn hver tredje utøver preget av en eller annen helseplage.

** Hver syvende utøver var til enhver tid såpass plaget av betydelige skader at det påvirket trening og konkurranse.

** Halvparten av de rapporterte plagene var knyttet til belastningsskader.

Les hele undersøkelsen her (ekstern lenke)

Ben Clarsen, som har ledet studien, kjenner toppidrettsmiljøet godt. Han synes tallene er for høye, men er likevel ikke spesielt overrasket.

– Dette er topputøvere som lever helt på grensen og presser seg selv veldig hardt. Så at det er mange belastningsskader er ikke veldig overraskende. Det er et større problemer når vi ser at disse problemene går ut over treningen og konkurranser, sier han.

Martinsen: – Altfor høyt

En annen som har slitt mye med skader, er spydkaster Andreas Thorkildsen. Nylig fortalte NRK at han har knyttet til seg en privat massør for å kunne behandle muskulaturen når han er på reise.

• Video: Thorkildsen og massøren i Dubai

Når Thorkildsens trener gjennom en årrekke får høre de høye tallene fra de norske OL-utøverne, er hans umiddelbare reaksjon at dette er mye høyere tall enn det burde være.

– Det er synd, og det er vel grunnen til at en del av utøverne våre ikke presterte så bra under OL, sier Martinsen.

Han tror at målingene fra OL-oppladningen kan ha gitt ekstra dystre tall ettersom utøverne satser enda litt tøffere for å lykkes.

– I et OL-år er det mange som vil trene ekstra hardt for å lykkes. Da går man kanskje over grense for hva kroppen tåler, og de leser kanskje signalene fra kroppen litt dårlig, sier han.

– På grensen av hva kroppen tåler

Gjennom undersøkelsen har norsk idrett fått helt ny kunnskap om hvilke utøvere som er mest utsatt for ulike typer skader, og når faren for å bli skadet er størst.

Målet er at man skal bruke denne informasjonen til å forebygge skader i fremtiden.
Siden det ikke finnes forskning på området fra før, er imidlertid sjefslegen på Olympiatoppen forsiktig med å si om tallene som har kommet frem er å regne som høye eller ikke.

– Toppidrettsutøvere vil ønske å ligge på grensen til det kroppen tåler. Tar de i for hardt, så blir det en skade. Blir det ikke skade, så har de funnet den riktige balansen mellom skade og hvile, sier Roald Bahr.

Undersøkelsen ble gjennomført ved at alle utøverne fylte ut et elektronisk skjema der alle skade- og sykdomsplager ble registrert hos senter for idrettsskadeforskning.

Når en utøver rapporterte om en skade, ble dette kommunisert videre til helseteamet rundt utøveren. I en del tilfeller førte dette til at utøveren fikk raskere hjelp.

Nettopp det tror Bahr kan være viktig for å forebygge skader.

– Denne norske undersøkelsen er unik. Det er ingen andre enn Olympiatoppen som har så tett oppfølging av utøverne som vi hadde før OL i London. Derfor er det vanskelig å vite om disse tallene er høye eller lave, for det finnes ingen andre nasjoner å sammenlikne med, sier han.