Andrej Rubljov var en av de første spillerne som markerte avstand mot Russlands invasjon av Ukraina. Han skrev «No War Please» på kamera dagen etter invasjonen, etter å ha tatt seg til finalen i ATP-turneringen i Dubai.
Ukrainas tidligere ener, Serhij Stakhovskyj, kalte ham modig overfor NRK den gangen. Nå har tonen snudd i det ukrainske tennismiljøet.
Wimbledon bestemte sist uke at de ikke ville la russiske og hviterussiske spillere delta. Turneringen regnes som en av årets fire største begivenheter innen tennis.
Rubljov mener det var diskriminerende, ulovlig og udemokratisk.
– Det er ingen logikk i det de foreslår. Jeg forstår at dersom de utestengte oss, russiske og hviterussiske spillere, og det endret en halv prosent det bidro til endring ... men det kommer ikke til å gjøre noe som helst. Det kommer ikke til å endre noe, sa Rubljov før helgen.
Samtidig tok han til orde for at de heller kunne opprette et fond. Han mente de burde få spille, men at premiepengene kunne doneres bort til humanitære formål.
– Når alt kommer til alt, ønsker vi å konkurrere. Vi er ikke her for å snakke om politikk. Jeg skjønner meg ikke på det. Jeg er russisk og ble født i Russland, og har bodd i Russland hele livet. Jeg ønsker bare å vise at vi er gode mennesker.
– Mannen er ikke interessert
Den tidligere ukrainske spilleren, Oleksandr Dolgopolov, mener resonnementet til Rubljov er full av hull. Han reagerer spesielt på at Rubljov hevder han er apolitisk.
– Så etter at han hevder at han ikke kan noe, er nærmest blind og uten utdannelse, fortsetter han med å forklare hvorfor dette ikke vil hjelpe og snakker om diskriminering og demokrati.
– Hvis du ikke vet noe og ikke følger med, hvorfor i all verden er du villig til å donere premiepengene dine og hvilke familier og barn er det du ønsker å hjelpe?
Dolgopolov mener det er helt urimelig av Rubljov å hevde at han ikke følger utviklingen, spesielt siden han halvannen uke før invasjonen spilte på lag med en ukrainer. Sammen med Denis Moltsjanov vant han en doubleturnering i Frankrike.
– Disse utsagnene er fulle av løgn og hykleri, og ATP og WTA burde virkelig ikke dekke over denne oppførselen, skriver Dolgopolov.
– Denne mannen er ikke interessert i det som skjer i sitt eget land. Ikke i det hele tatt. Han er heller ikke interessert i det som foregår i nabolandet. Imponerende, skriver den erfarne spilleren Lesja Tsurenko på Twitter.
På samme tid har kroatiske Donna Vekic har rykket ut med støtte til Rubljov, som mener forslaget hans er velmenende. Serberne Novak Djokovic og Miomir Kecmanovic mener det er feil at spillerne blir lidende av krigen. Tysk-russiske Aleksandr Zverev mener Wimbledon tar seg til rette og «gjør som de vil». Han er en nær venn av Rubljov.
Stiller krav til arrangører
Den siste uken har en rekke ukrainske tennisspillere skrevet et åpent brev til de store tennisorganisasjonene, ITF, ATP og WTA. Der fremmer de et krav om at spillere som representerer Russland og Hviterussland må svare på følgende spørsmål:
Støtter du Russland og Hviterusslands invasjon på ukrainsk territorium og, som et resultat av det, krigen som ble startet av de to landene?
- Støtter du Russland og Hviterusslands militære aktivitet i Ukraina?
- Støtter du Putin og Lukasjenkos regimer?
Dersom de svarer ja på noen av spørsmålene, ønsker de ukrainske spillerne at de blir bannlyst fra fremtidige turneringer på lik linje med Wimbledon.
Så langt har Det internasjonale tennisforbundet (ITF) utestengt dem fra landslagskonkurransene Davis Cup og Billie Jean King Cup.
Mener russerne unngår ukrainere
ATP og WTA, herrene og kvinnenes profesjonelle utøverorganisasjoner, har så langt tvunget dem til å konkurrere under nøytralt flagg. De har tatt avstand fra Wimbledons beslutning om å utestenge russere og hviterussere.
Ukrainas største stjerne, Elina Svitolina, sier til Tribuna at hun ikke ønsker en boikott av russerne. Hun krever imidlertid at russerne deler sitt synspunkt på krigen offentlig.
– Nå ser det ut til at de russiske spilleren forsøker å unngå oss, slik at vi ikke møtes eller snakker sammen. Kun et fåtall har uttrykt støtte ved å spørre om familien min. Det er et mysterium hvordan man ikke kan vise menneskelighet. Selv om vi ser hverandre hver uke, er kommunikasjonen lik null. Selv med dem som pleide å si «hei».