Polsk trener ut mot hopplandslaget: – Norge har tatt for stor risiko

– De tar trolig stor risiko. Du må gjøre det og være på grensen i skihopping. Alle er på grensen, men det ser ut som Norge har tatt for stor risiko de siste årene, sier den polske hopptreneren Thomas Thurnbichler til NRK om Norges gjentatte diskvalifikasjoner.

– Det må han mene. Vi føler ikke vi gjør det, svarer Clas Brede Bråthen, sportssjef for landslaget.

Landslagstrener Alexander Stöckl mener kritikken fra den polske treneren er tynn.

– Det er lett å si, når vi har en disk. Da venter vi bare til han får en disk på sine, og så sier vi akkurat det samme, svarer han da han blir konfrontert med kritikken fra Thurnbichler.

Marius Lindvik ble diskvalifisert etter problemer med hoppdressen under nyttårshopprennet, og Halvor Egner Granerud ble disket for stor dress senest i slutten av november.

Topper statistikken

Statistikken over antall diskvalifiseringer grunnet dressproblemer viser at Norge har langt flere enn konkurrentene de siste årene.

Norge har hele 40 diskvalifiseringer de siste ti årene, mens neste land på lista er Slovenia med 28.

Bråthen mener det er flere forklaringer på tallene:

– Det er over en lang periode. I deler av den perioden så var vi i en læringsfase. I senere tid opplever jeg ikke at vi har så mye veldig mye mer disker enn andre nasjoner.

Renndirektør i hopp, Sandro Pertile, er ikke sikker på om Norges statistikk er så mye høyere i helhet enn andre land.

– I alle konkurranser har vi seks eller syv norske hoppere med. Jeg tror at hvis man teller opp antall hopp vi har i året vil man se at prosentandelen ikke er så høy.

– Tynnere bemanning

Sportssjefen er klar på at tallene henger sammen med landslagets manglende bemanning.

– Vi er mye tynnere bemannet enn de vi konkurrerer med. Det er veldig rart hvis vi klarer å gjøre en like god jobb som dobbelt så mange andre personer gjør, sier han og utdyper:

– Dette meldte vi ifra om til ledelsen i Norges Skiforbund da de begynte å kutte. Da sa vi at vi var på smertegrensa i forhold til bemanning. Alle som kan litt om det skjønner at det kan få konsekvenser. Og dette kan være et utslag av det.

Det norske landslaget har fem i støtteapparatet, hvor en jobber med hoppdressene. Konkurrenter som Polen, Tyskland og Østerrike har omtrent ti i støtteapparatet, og opp til tre som jobber med dressene.

– Vi har et veldig lite team, og det er en helvetes jobb å sørge for at dressen er innafor på syv mann, konstaterer Stöckl.

Landslagstreneren forteller at med et så lite apparat må de gjøre harde prioriteringer.

– Vi sørger først og fremst for at dressen er innafor på de aller beste, som Halvor, og så må vi nedprioritere på andre. Da kan det skje at ikke alle dresser blir sjekket til enhver tid.

Før hver konkurranse gjennomgås dressene. Utøveren tar den på, måler, tar den av og endrer dressen.

Ifølge Stöckl er det en svært krevende jobb, og dermed ender det iblant med en disk.