Ny bok:
Sverre Johnsen, Ivar Bern og Simen Agdestein: "Win with the Stonewall Dutch", 224 sider,
Gambit Forlag 2009.
Vår anmelder er Arnbjørn Dyrdal
I denne boken blir vi nærmere kjent med stonewall-oppstillingen i hollandsk åpning som i første rekke kjennetegnes av den svarte bondeformasjonen c6, d5, e6 og f5. Hvits innledende trekk kan variere, men det mest vanlige er å plassere bøndene på c4, d4 og g3.
Denne oppstillingen av bøndene gir svart et solid grep om sentrum og et sterkt springerfelt på e4, men også et gapende hull på e5 og et enda større problem med å utvikle hvitfeltløperen enn i mange andre oppstillinger mot dronninggambit.
Lange tradisjoner
Ulempene til tross: Stonewall-oppstillingen har lenge vært et kjent og kjært våpen blant små og store angrepsspillere. Bondeformasjonen støtter nemlig godt opp om en klar og grei angrepsplan, hvor både dronningen og dronningløperen tar veien over e8 til kongefløyen, hvor de deltar i et direkte kongeangrep sammen med springerutposten på e4, og kanskje tårn i f-linjen eller langs sjetteraden, og en bondestorm om nødvendig. Denne klassiske spillemåten har imidlertid aldri tiltrukket seg flertallet av de aller ypperste spillerne – kanskje fordi svarts planer har vært litt for enkle å motlegge. Men en størrelse som Botvinnik hadde åpningen i bruk allerede fra 1920-tallet og senere i store deler av sin karriere.
Moderne spillemåte
I denne boken er det imidlertid den såkalte moderne måten å behandle stillingen på som omhandles. Den dukket opp på 1980-tallet da en del yngre spillere, blant andre Short, Jusupov og Agdestein, så med helt nye øyne på hvilke muligheter den svarte strukturen kunne gi. De nye idéene kjennetegnes av at også svart kan etablere spill på dronningfløyen og i sentrum. Det typiske er at svartfeltløperen settes på d6, mens hvitfeltløperen utvikles til b7 eller a6. Og i motsetning til tidligere tankegang kan den svarte bondestormen komme på dronningfløyen, enten i full skala, eller mer begrenset ved en pågang med a-bonden. Og i sentrum er det aktuelt å opponere ved hjelp av c-bonden. Kanskje ender det pussig nok med at det er svart selv som bryter opp og tilintetgjør sin egen flotte bondemur isentrum.
Klokkertro
Og det er altså plattformen for den nye spillemåten forfatterne ønsker å etablere gjennom denne boken. Det skjer ved både en lang rekke illustrerende partier og ren teorigjennomgang. I tillegg er det øvelser etter hvert kapittel. Leseren får alt som skal til av råd og vink for å kunne være forberedt til praktisk spill. Hovedvekten er lagt på å presentere typiske idéer og spillemåter, fremfor konkrete varianter. Dette er spesielt nyttig for åpninger som denne hvor det finnes så mange mulige overganger mellom teorivariantene. Målet er å gi en forståelse for åpningen for dem som ønsker å spille moderne stonewall som svart. For boken begrenser seg nemlig ikke til sitt egentlige tema, men gir også leseren veiledning for hvordan svart bør forholde seg til tidlige avvik av hvit, som for eksempel Staunton-gambit. Dermed blir det hele litt rotete, men uten at det er noe stort problem.
Forfatternes begeistring for den moderne behandlingen av stonewall setter sitt tydelige preg på både kommentarer og vurderinger, men uten at det tipper fullstendig over. I det store og hele kommer de godt fra prosjektet.