– Jeg synes det er latterlig at det skal være sånn, jeg synes det var bedre med de gamle kravene, sier Even Meinseth til NRK.
25-åringen ble norgesmester på 100 meter i fjor og er raskest i Norge på distansen i år. Uttalelsen er en reaksjon på det nye kvalifiseringssystemet til EM i friidrett, som ble kjent denne uka – og presentert på nettstedet Friidrett1 tirsdag.
Det nye systemet legger opp til vesentlig strengere kvalifiseringskrav for å delta i mesterskapet i München neste sommer enn det som har vært i tidligere europamesterskap.
– Sjokkert
Meinseth satte nylig en klar personlig rekord med 10,30 på 100 meter.
– Da blir det jo naturlig å gå inn og sjekke hva kravet til EM var sist, og det var jo 10,28, så da tenkte jeg at det kunne være et realistisk mål, forteller han.
Tirsdag oppdaget han altså at det nye kravet er 10,16 sekunder. Da fyrte han av følgende kraftsalve på Twitter: «Jævla amøbeopplegg det som skjer rundt kvalifisering til mesterskap nå.»
– Jeg ble litt sjokkert, egentlig, over at det skulle gå så mye ned, for nå hadde jeg sett for meg at det kunne bli et realistisk mål for neste sesong, utdyper han overfor NRK.
Foreløpig er det bare ti norske utøvere som er formelt kvalifisert for EM i München. Det er Karoline Bjerkeli Grøvdal, Therese Johaug, Amalie Iuel, Line Kloster, Jakob Ingebrigtsen, Karsten Warholm, Eivind Henriksen, Vladimir Vukicevic, Zerei Mezngi og Weldu Gebretsadik.
Det skyldes delvis at kravene er skjerpet, men også at kvalifiseringsperioden i de fleste øvelser startet så sent som 27. juli. Et av unntakene er 10.000 meter, der kvalifiseringen startet 27. januar.
Mener agenter kan avgjøre
Mens Even Meinseth er opprørt, synes sportssjefen i friidrettsforbundet, Erlend Slokvik, at de nye kvalifiseringsreglene er helt greie.
Slokvik tror ikke endringene vil få noen konsekvenser for antall nordmenn i EM, ettersom deltakerantallet tross alt skal være det samme som før. Dermed legges det opp til at flere skal kvalifisere seg via verdensrankingen, slik tilfellet også var til OL i Tokyo.
På denne rankingen er det de fem beste poengsummene innenfor en gitt tidsperiode som teller. I hver konkurranse gir resultatet (tid, lengde, høyde) en grunnpoengsum.
I tillegg får man ekstra poeng for plassering. Denne poengsummen varierer ut fra kategorien på stevnet. Og nettopp dette har skapt debatt. De færreste får mulighet til å delta i stevnene som gir flest ekstrapoeng.
«Har man en god agent og kommer med på en del store stevner, kan det danke ut raskere løpere,» påpeker Meinseth på Twitter.
Vil heve norske stevner
Europa har som verdensdel relativt mange stevner innenfor de høyeste kategoriene. Men Norge som nasjon har få. I realiteten er det bare Bislett Games og NM som gir norske utøvere mulighet til å sanke plasseringsbonus i eget land.
Deltakelse i stevner utenlands handler ikke bare om å være sportslig kvalifisert. Det handler, som Meinseth påpeker, også om å ha en agent med gode kontakter.
– Det pågår diskusjoner i friidrettsforbundet om å få løftet flere stevner i Norge opp på et høyere nivå. Det krever blant annet høyere premiepenger. Vi ønsker å ha flere stevner med høyere status, som Finland og Sverige har, sier Erlend Slokvik til NRK.
– Skal være vanskelig
NRKs friidrettsekspert Christina Vukicevic synes strengere EM-krav er på sin plass.
– Det er bra at de har skjerpet dem litt, for tidligere har det vært enkle krav. Det skal være litt vanskelig å komme til et mesterskap, sier hun.
– Men de nye kravene er kjempestrenge, konstaterer Vukicevic.
Intensjonen med kvalifisering via ranking, er for øvrig at stabile prestasjoner over tid skal honoreres – i stedet for enkeltresultater som kan skyldes tilfeldigheter eller i verste fall manipulering.
For Even Meinseth fortsetter jakten på EM-billett i Luxemburg til helga.
– Nå blir det å jobbe hardt for å få deltatt på flere stevner. Og så må jeg jo tenke at 10,16 heller ikke er totalt urealistisk. Nå perset jeg med 17 hundredeler. Gjør jeg det igjen, snuser jeg plutselig på kravet, konstaterer han.